Urdi, nå Urdihuset, Michael Krohns gate 62, fotografert november 2011. Urdihuset er et av de beste eksempler på herskapelig senempire i Norge. Fotograf: Åsta Vadset, Bergen Byarkiv, 2011.

Urdi, tidligere Uren, Michael Krohns gate 62. Eiendommen tilhørte på 1700-tallet bispestolen, og ble 1774 bygslet til kjøpmann Danckert Krohn. 1813 overtok kjøpmann August Mohr, og det var trolig i hans tid at stadskonduktør Ole P. R. Høegh gav bygningen dens nåværende form. Senere eiere var Hans Paasche, apoteker Johan Olai Lothe og gårdbruker G. Eriksen; sistnevnte solgte i 1896 til kunstnerparet Olav og Frida Rusti, som satte inn noen ateliervinduer og gav huset dets nåværende navn. I 1896 var bygningen arena for den første Landskappleiken på hardingfele, arrangert av Vestmannalaget, med 17 deltakere og Edvard Grieg, Frants Beyer og Johan Halvorsen som dommere. Vossingen Sjur Helgeland gikk av med seieren. Etterpå ble spelemennene hyllet ved en festforestilling i Logen der Per Sivle oppildnet forsamlingen med sine dikt.Mot en symbolsk sum overlot Frida Rusti i 1956 Urdi til Bildende Kunstneres Forening i Bergen og Kunstnersamfundet i Bergen. Eiendommen ble 1991 kjøpt av Bergen parapsykologiske forening og rehabilitert. Den tidligere fornemme beliggenhet i landlige omgivelser har Urdi mistet etter at bilveien i 1915 ble anlagt like foran bygningen og kunstnerhjemmet etter hvert har kommet i skyggen av ruvende bebyggelse og industri i nabolaget.

Urdihuset sett fra baksiden. Foto fra november 2011. Med høye karakteristiske empirevinduer. Fotograf: Åsta Vadset, Bergen Byarkiv, 2011.

Billedkunstneren Janne Gullaksen som i dag disponerer huset, har klart å gjenopprette Urdis tilknytning til kunsten ved å bruke huset som atelier og galleri og til intimkonserter. Hun driver også opplæring i malerkunst, selger kunstnermateriell og driver en liten kafé i bygningen.

Urdihuset er karakterisert som et av de beste og mest gjennomførte eksempler på herskapelig senempire. Den enetasjes bygningen er rektangulær og har enkelt pannetekt valmtak som er brutt av en gavl båret av fire kanelerte søyler med doriske kapiteler. På hver side av fronten er det høye empirevinduer. Bygningen ble fredet 1927.