Olav Kyrres gate

Olav Kyrres gate mot Småstrandgaten. Det tidligere hovedpostkontoret i Bergen til venstre, og Olav Kyrres gate nr. 1 til høyre.<br />Fotograf: Ukjent.<br />Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Olav Kyrres gate mot Småstrandgaten. Det tidligere hovedpostkontoret i Bergen til venstre, og Olav Kyrres gate nr. 1 til høyre.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Olav Kyrres gate, fra Vågsallmenning til Langes gate, oppkalt 1882 etter kong Olav Kyrre (ca. 1050–93) som ifølge Snorre «satte kjøpstad i Bergen». Gateløpet ble regulert etter brannen 1855 som en av hovedårene i sentrum, parallelt med Christies gate, og opparbeidet fra Vågsallmenning til Nordahl Bruns gate før 1860. Etter en ny reguleringsplan 1897 skulle gaten føres videre til Møhlenpris. Etter at kommunen i 1898 hadde fått kjøpt og fjernet noen småhus ved Permanenten, som hindret utbyggingen, ble den anlagt til Sydneshaugen, parsellen fra Nygårdsgaten med stigning 1 : 5,5. Under brannen 1916 gikk 17 bygninger tapt mellom Vågsallmenning og Ole Bulls plass. På branntomtene ble det oppført brakker til butikkformål, og under Landsutstillingen 1928 var det reist paviljonger på gategrunnen. Men gjenreisingen var kommet i gang i slutten av 1920-årene. I 1908 hadde Olav Kyrres gate fem kinolokaler. Et par av kinoene, Biografen og Verdensspeilet, brant 1916, mens Verdenstheatret (i nr. 28) eksisterte til 1981 under navnet Eldorado. Gaten ble opprustet 1997 med bl.a. fortau-utsmykning i mosaikk av Elina Brandt Hansen. Bronseplate med relieff av Olav Kyrre i fortau ved Byparken utført av Leon Roald 1997. Tildelt steinprisen for 1997.

Olav Kyrres gate. Det Akademiske Kvarter, Olav Kyrres gate 49 til venstre.<br />Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Olav Kyrres gate. Det Akademiske Kvarter, Olav Kyrres gate 49 til venstre.
Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Bygninger m.m.: 1/3/5. Oppført for søsterselskapene Vesta og Hygea 1927 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø). Eiendommen inngår fra 1988 i handelssenteret Galleriet. – 7. Oppført 1928 (ark. Torgeir Alvsaker); solgt av forsikringsselskapet Vesta 1986 og seksjonert i 10 enheter. På hjørnet av Rådhusgaten ble det 1965 satt opp en to meter høy skulptur, en syntese av ildens gudinne Vesta og sunnhetens gudinne Hygea, utført av Eilif Mikkelsen. – 8. Konkurransetilsynet (Telegrafbygningen). – 9. Oppført 1926 (ark. Leif Grung). – 11. Handelens og Sjøfartens Hus, oppført 1931 (ark. Bredo Greve). Huset rommer bl.a. Grand Café, Bergen Næringsråd, Bergens Rederiforening og Oslo Børs’ avdelingskontor i Bergen (Bergens Børs). – 22. Forliksrådet og Namsfogden i Bergen. Bygningen oppført 1989 for forsikringsselskapet UNI-Storebrand A/S, (ark. Just Faaland); kjelleren rommer Vestlandske Kunstindustrimuseums arkiv. – 28. Eldoradogården, oppført 1860 (ark. Fredrik Hannibal Stockfleth) for Bergens Arbeiderforening, som 1895 solgte den til A/S Eldorado, men på ny ble eier av den 1903, for året etter å selge den til overrettssakfører K. F. Dahl, som satt med den til 1941, da Eldorado A/S overtok. Salen med 700 plasser, var Eldorado kino til 1981, etter oppussing møtelokale for Pinsemenigheten Filadelfia. Bygningen ble skadet ved en påsatt brann 1985. Kommunen bevilget 1992 midler til oppretting av et internasjonalt kultursenter i bygningen. – 39. Bjørgvin Kirkemusikk AS. – 49. Oppført 1855 av byggmester Jochum Olsen som lyststed for Jacob Blaauw Kooter. Hagen strakte seg nordover til der Vestre Torggate ble anlagt i 1880-årene. Eiendommen ble kjøpt 1869 av Johan C. Harmens, og solgt av enken til et konsortium 1917. Restauranten Boulevard ble drevet i 1. etasje fra 1924, fra 1953 kalt Ugla (flyttet til nr. 28 i 1989), og danserestauranten Stjernesalen i 2. etasje 1940–71. Odd Fellow-losjene i Bergen holdt også til her. Gården ble 1991 kjøpt sammen med nr. 53 for ombygning til Studenthuset. Se Det Det Akademiske Kvarter. – 53. Oppført som privatbolig 1891, overtatt av Bergens Befalslag 1934; 1960–72 ble det drevet selskapslokaler i gården.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.