Vetrlidsallmenningen

Vetrlidsallmenningen sett fra Skansen. Fotografert omkring 1870. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vetrlidsallmenningen sett fra Skansen. Fotografert omkring 1870. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vetrlidsallmenningen, fra Bryggesporen til Skansen, var en av de fire første allmenninger i byen, og markerte sørgrensen for Bryggen. Opprinnelig ble den kalt Auta allmenning, etter en prest Aute som er nevnt 1197, og allmenningen er første gang omtalt i Magnus Lagabøtes bylov 1276. Dette navnet beholdt den i flere hundre år, men på 1600-tallet ble den kalt Aa-alminding, etter en bekk som rant gjennom området. Det nåværende navnet er også gammelt, og skriver seg fra bryggegården Vetrliden. Navnet har vært gjenstand for mange danske eller tyske forvanskninger, blant variantene er Wetterløven og Vettherleffven. Til 1993 var navnet Vetrlidsalmenning.

Byloven av 1276 regulerte bl.a. hvor i byen de ulike håndverkere kunne slå seg ned og drive sin forretning, og ved Vetrlidsallmenningen var det bøkkere og karmakere som holdt til på sørsiden, mens skinnberederne hadde plass på nordsiden, opp mot Martinskirkens kirkegård, hvor senere Christi Krybbe skoler ble reist.

Vetrlidsallmenningen sett fra Bryggesporen rundt 1980. Nr. 1. Bakergården til høyre, og Nr. 2. Kjøttbasaren til venstre.   Fotograf: Øyvind H. Berger.Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Vetrlidsallmenningen sett fra Bryggesporen rundt 1980. Nr. 1. Bakergården til høyre, og Nr. 2. Kjøttbasaren til venstre. Fotograf: Øyvind H. Berger.Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Etter bybrannen 1582 ble gateløpet til det som da ble kalt Bryggesporens allmenning, utvidet, ved at Rotmannsgårdens grunn ble tatt til gategrunn, og 1643 oppgis gatebredden til 42 alen – vel 26 m. Brannen 1702 førte til krav om enda en utvidelse, nå til 100 alen – nesten 63 m. I 1814 var det ikke hus på selve allmenningen, bortsett fra noen slakterboder. Men det var plantet ut lindetrær på begge sider av gaten, fem rader med i alt 110 trær. Ovenfor Øvregaten ble det plantet trær 1877.

Ved oppføringen av Byens basar (Kjøttbasaren) på allmenningens sørvestre del 1874 ble gaten igjen innsnevret til de tidligere 42 alen. Stigningen i gateløpet ble 1895 redusert fra 1:10 til 1:14 på grunn av sporvognstraseen i gaten, men ble endret igjen til 1:12 i 1901, fordi den rampen som var bygd var ulagelig for huseierne langs gaten.

Bygninger m.m.: 1. Bakergården, hvor Hans Kleinow Martens og hans etterkommere drev bakeri og utsalg fra 1753 (se Ditlef Martens A/S); bakeriet flyttet 1913, utsalget overtatt av Solbrød 1991. Husets eksteriør, med teglstein i to farger i 2. etasje, hvite pillarer, hjørnetårn, dekorative felter over vinduene og hovedgesims og prydgavler smykket med buefriser i miniatyr, gjorde at det ble kalt «Martensen sitt Brüsselerteppe». Tross senere endringer har det i hovedtrekkene bevart sin karakter. – 2. Kjøttbasaren. 4. Her hadde kinoen Record lokaler fra 1905. – 8. Centralkirken. – I0. Christi Krybbe skoler. – 23a. Fløibanens nedre stasjon.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.