Østre Murallmenningen, fra Markeveien/Klostergaten til Strandkaien, har navn etter Muren, som ligger på allmenningens nordre del; het 1857–90 bare Murallmenningen, men fikk da tillegget Østre for å skille den fra den nyanlagte Vestre Murallmenningen. Tidligere var den også blitt kalt Rosenkrantz’ allmenning, etter lensherren Erik Rosenkrantz, som eide grunnen og en stor dobbeltgård her (Rosenkrantz’ hage) og oppførte Muren. Etter bybrannen 1561 kom det krav om å legge ut flere allmenninger, og kronen makeskiftet med Rosenkrantz, som til vederlag for hagen fikk området mellom Mulelven og Gunnildarå (Storemølleelven), et område som byen først fikk tilbake 1877. Bybrannen 1582 stanset ved Østre Murallmenningen, og godtgjorde at slike branngater hadde en funksjon. – Slyngveiene og beplantningen på allmenningens øvre del ble utført 1877.
Frem til brannen 1916 var det stor omsetning av kjøtt omkring Muren, og det ble sagt at hva Torget var for fiskehandelen, var denne allmenningen for kjøtthandelen. Det var et større antall kramboder av ulike slag, og i «Murebazaren» ved sjøkanten var det kjøtthandelsboder og bondestue for overnatting.
Bygninger m.m.: 8. Tidligere Muren pensjonat, fra 1992 natthjem for kvinner; se husvilleherberger.