Sogn i Bergen domprosti; 5732 innbyggere (2009), hvorav 4105 er medlemmer i Den norske kirke. Årstad, som var eget sogn i middelalderen, hørte etter reformasjonen under Birkeland sogn i Fana, men i slutten av 1740-årene kom det til strid om sogneinndelingen. En del bønder i Årstad, som hadde ryddet utmarksområder øst i sognet til gårdsbruk, nektet nå å reise den lange veien til Birkeland kirke, og bad om at deres gårder måtte bli skilt ut fra Fana sogn og legges under St. Jørgens hospitals sogn, ettersom Hospitalskirken lå atskillig nærmere og lettere tilgjengelig. 1752 ble det vedtatt en ny sogneinndeling, som medførte at store deler av Årstad ble lagt til Hospitalskirken. Denne ordningen varte til 1886, da Årstad på ny ble utskilt som eget sogn (den gangen kalt prestegjeld). St. Markus menighet ble skilt ut fra Årstad 1928, Fridalen (med Slettebakken og Landås) og Solheim 1957.

Årstad fikk egen kirke allerede i middelalderen, en steinkirke med klebersteinshjørner som var viet til Det hellige kors og trolig opprinnelig fungerte som kongelig huskapell, men som senere er omtalt som sognekirke. Den lå ovenfor fjøset på Årstad gård. Etter reformasjonen forfalt kirken, og etter bybrannen 1702 ble stein fra kirken brukt til reparasjon dels av Domkirken, dels av bygninger på gården. 1736 var kirken helt forsvunnet. 1890 ble den nye kirken innviet, se Årstad kirke.