Bergens Riksmålsforening, stiftet 1906, var i mellomkrigstiden riksmålsbevegelsens ubestridte sentrum. Foreningen deltok aktivt i så vel språkdebatten som den alminnelige politiske debatt, og hadde bl.a. planer om å etablere et eget riksmålsparti foran stortingsvalget 1924. I forbindelse med forslaget om å endre byens navn til Bjørgvin arrangerte foreningen 18. juni 1929 et protestmøte på Festplassen; møtet samlet 25 000 tilhørere, og var det største folkemøte i byens historie. Foreningen tok også initiativ til opprettelse av restauranter som skulle være motvekt mot kaffistovene; se Dikterstuene A/S. 1931 ble foreningen splittet på spørsmålet om 1917-rettskrivningen; en konservativ fløy brøt ut og dannet foreningen Sprogets Venner. Bergens Riksmålsforenings Fond med formål å støtte riksmålsaken og kulturelle tiltak til beste for Bergen by, ble opprettet 1985. De årlige bidrag fra fondet, som i dag er på 12 millioner kroner, har bl.a. gått til Festspillene i Bergen, restaureringen av Den Nationale Scene og en rekke bokutgivelser og konserter.

Fra et høyeste medlemstall på ca. 4500 har Bergens Riksmålsforening nå (2009) knapt 200 medlemmer. Siviløkonom Fredrik Mehn-Andersen er formann.