Kalfarveien

Kalfarveien omkring 1865. I bakgrunnen ser en Pleiestiftelsen for spedalske Nr 1. og Lungegårdshospitalet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien omkring 1865. I bakgrunnen ser en Pleiestiftelsen for spedalske Nr 1. og Lungegårdshospitalet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien, fra Stadsporten ved sørenden av Kong Oscars gate til krysset Møllendalsveien/Fløenbakken øst for Store Lungegårdsvann. Navnet er kjent fra 1600-tallet og brukt i formen Calvarien på et kart fra 1630. Bl.a. er det forklart som opprinnelig Kalvefaret og knyttet til Kalvedalen. Mer trolig er det at navnet kommer av Calvarieveien (av latin calvaria, hodeskalle), og viser til den tradisjonelle katolske langfredagsprosesjonen som fulgte en symbolsk 1200 skritt lang strekning (avstanden fra Jerusalem til Golgata eller Mons calvariae), en strekning som tilsvarer avstanden fra St. Jakobs kirkegård til Kalfartoppen (se Jerusalem). Et annet navn som har vært brukt om veien, er Sandgrovbakken, etter en bekk ved den nåværende Forskjønnelsen.

Kalfarveien, mai 1947. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien, mai 1947. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien var i mange hundre år hovedforbindelsen mellom byen og det østlige omland. Mot slutten av 1600-tallet ble den utbedret, i 1780/90-årene skikkelig opparbeidet. Da halve veien lå utenfor bygrensen, var det 280 m sør for Stadsporten en grensebom (Bommen) og et hus for innkreving av avgift på forbrukervarer (Konsumsjonshuset). Avgiften ble opphevet 1846, og hele veien lagt til Bergen 1877. Etter at Hans Tank og Lyder W. Nicolaysen hadde plantet lindetrær langs Kalfarveien fra Stadsporten til Fløen i slutten av 1700-tallet, utviklet den seg til å bli byens fornemste promenadegate. Fra 1809 ble denne promenaden forlenget til Møllendal ved anlegget av Fjæreveien. På en søndag kunne opptil 18 000 spasere langs denne strekningen til vendemålet Punktum eller Møllendal. 1903 ble det vedtatt et opplegg for «regulering av de offentlige hovedveier i den villamessige bebyggelse i visse strøk», og til dem hørte Kalfarveien. Det ble avgjort at bredden fra Stadsporten til Kalfartoppen skulle være 15 m, og derfra til Fløen 12,5 m; av hensyn til sporveien ble stigningen forbedret fra 1:8,5 til 1:10. Arbeidene ble gjennomført i tiden frem til 1913.

 

Ingfrid Bækken. Kalfarveien våren 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien våren 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Bygninger m.m.: Fra Stadsporten og sørover på høyre hånd til nr. 31 ligger Assistentkirkegården. – 2. Bergens Handelsgymnasium. – 8. Bygningen ble reist ca. 1790 som bolig for kanselliråd Jacob Frich og er flere ganger ominnredet og påbygd. 1959 overtatt av Bergen kristelige studentlag. Fredningsverdig. – 10. Villa oppført 1914 for agent Haakon Ameln (ark. Ole Landmark), senere flere ominnredninger og tilbygg ved arkitekten, siste gang 1939. Menighetshus, senere sogneprestkontor for Domkirken fra 1959; solgt 1993, nå tilholdssted for den kristne evangeliseringsorganisasjonen Navigatørene. Bevaringsverdig. – 14. Her lå tidligere et lyststed med ruvende mansardtak, Tanks Minde, oppført for kjøpmann Hans Tank 1788, og med et hageanlegg som strakte seg opp til Bommen. Huset ble revet 1957 for å utvide sykehuset Betanien. – 20. Her lå Betanien sykehus 1914–91. Fra 1991 drives bygningen som sykehjem under Domkirkehjemmet i Bergen. Eiendommen hadde tidligere nr. 22, og huset var opprinnelig oppført 1843 (ark. Ole P. R. Høegh) som privatbolig for amtmann Jens Schydtz. – 22. Villa Balconen, oppført for bokhandler Fredrik Beyer 1895, ble kjøpt til søsterhjem av Betanien 1920, påbygd 1928 (ark. Torgeir Alvsaker). Bygningen har nå adresse Forskjønnelsen 4, og tilhører fra 1991 Bergen Grafiske Fagforening. Et nytt søsterhjem ble oppført mellom det gamle huset og Kalfarveien 1961 (ark. Einar Vaardal-Lunde), nedlagt 1990. – 31. Pleiestiftelsen for spedalske No. 1. Inneholder i dag lokaler for det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen foruten Fjellsiden legesenter og Nasjonalt folkehelseinstitutt. – 32. Tjenesteboliger (tidligere også laboratoriebygning) for Betanien, oppført 1971 (ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde). – 34a og 34b. Utskilt fra Lille Kalfaret til Albert Gran 1868 og 1873. – 35. Rolf Wigands Rederi AS, etablert i den tidligere nær 200 år gamle stallbygningen som tilhørte villaen Sofienlund, idag Legenes Hus. Se nedenfor. – 36. Tilfluktsrom i fjellet, med lokaler for Bergen Karateklubb. – 37. Sofienlund, villa i sveitserstil med lysthus og uthus, bygd for F. G. Gade 1868 (ark. Henrik Thrap-Meyer). I dag Legenes Hus, kjøpt av Hordaland legeforening 1993. Eiendommen ble 1956 overtatt av Norske Sivilingeniørers Forening som satt som eier til 1983. Alf Gundersen A/S Reklamebyrå kjøpte da huset og rehabiliterte det fra kjeller til loft i tillegg til at det ble bygd ut med et auditorium og selskapslokaler i kjelleren. Ingeniørforeningen er fortsatt leietaker og har sitt sekretariat i huset. – 42. Utskilt fra Lille Kalfaret til Hilb. C. E. Krohn 1894. – 43. Kalfarveien Barnehage. – 44a. Utskilt fra Lille Kalfaret til Henrik Opheim 1909. – 45. Store Kalfaret. 48. Lille Kalfaret. 54. Villa i sveitserstil, oppført for kjøpmann Hans Gran 1873 (ark. Peter A. Blix), ominnredet 1923. Villaen ble reddet fra riving 1969 og restaurert i førstningen av 1990-årene. – 57a. Kontorbygning oppført for A/S Hansa Bryggeri 1926 (ark. Ingolf Danielsen) i nybarokk stil med to toetasjes rektangulære fløyer, i vinkel med avrundet trappehus med kuppeltårn. Interiører ved Johan Koren-Wiberg. Bygningen ble 1989 overtatt av holdingselskapet Atlantis Vest A/S og restaurert 1990–91. Fredningsverdig. – 65–69. og 71–75. Eneboliger i ulike stilarter oppført på 1900-tallet. – 76. Hansa Bryggeri lå her til 2002 da virksomheten ble flyttet til Kokstad. Kalfaret Brygghus, en restaurant med selskapslokaler, er etablert i en del av de gamle fabrikklokalene. Det rommer også Hansa Museum der bryggerihistorien er presentert. 77. Døves kirke. – 77a. Villa oppført som sommerbolig for skipsrederen og industrimannen Peter Jebsen 1869 (ark. Franz Wilhelm Schiertz), ble 1912 gitt av hans enke Sophia Jebsens arvinger til Bergens Handelsstands Understøttelsesforening og drevet som aldershjem til 1983. Eiendommen ble kjøpt av Bergen Døveforening 1984; en del av interiøret ble solgt på auksjon, noen ornamenter ble overtatt av Friluftsmuseet Gamle Bergen. – 78. Sonans utdanning Bergen (privatgymnas, videregående skole og nettgymnas). – 82. Bergen Byarkiv. Har overtatt en del av ølhallene etter Hansa Bryggeri. – 83. Anna Jebsens Minde, i dag lokaler for Bergen Akuttsenter – Ungdom. – 88a. Kalfaret Behandlingssenter. Kirkens Sosialtjeneste. Bygningen ble oppført som privatbolig 1903. – 10. (også Nubbebakken 1). Blå Kors Tilsynshjem (Blå Kors – Bergen Krets).

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: St. Jakobs kirkegård | Bergen Byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Kalfaret | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.