Allmenninger, brede gater eller plasser som først er omtalt i Byloven av 1276 og skulle ligge «på tvers av vår by», i motsetning til stretene som skulle gå parallelt med sjøen. Bredden på allmenningene satte loven til 8 gamle alen (4,42 m). At allmenningene var kongelig arvegods i middelalderen, er særlig nevnt og stadfestet. Påbud om allmenninger skriver seg trolig fra forholdene etter brannen 1248, og meningen har fra først av vært at de skulle tjene som branngater.
De eldste allmenningene blir navngitt i ubestemt form. I våre dager – inntil ny skrivemåte ble vedtatt 1993 – er det bare Damsgårdsallmenning som har hatt denne skrivemåten. De eldste kjente allmenningene er fra høymiddelalderen og strakte seg fra Vågens østbredd og videre østover. Lengst i nord var Maria allmenning, som førte opp til Mariakirken; den ble avdekket 1979 i området utenfor Bryggens Museum. Den var i nedre delen trolig 7–8 m bred, smalere lengre oppe. Bua allmenning er også forsvunnet. Den gikk mellom Bugården og Bredsgården. Sønnenfor gikk Breida allmenning, trolig omtrent der Svensgården nå ligger. Deretter fulgte Nikolaikirkeallmenning, som fra 1315 i lang tid ble kalt Yngre Breida allmenning. Den svarte i høy grad til navnet, ettersom den ved Vinkjelleren var hele 18 m bred. Neste allmenning i sør var Auta allmenning, senere også kalt Aa Alminding etter en bekk som rant der; den tilsvarer Vetrlidsallmenning. Nordgrensen er trolig som i våre dager, mens allmenningens sørgrense har skiftet flere ganger. Utgravninger i 1991–92 har godtgjort at det lå gårder der Fløibanens nedre stasjon nå er. Mellom Vetrlidsallmenning og Øvre Korskirkeallmenning har det trolig gått enda en allmenning, mest sannsynlig fra det som da var Sutarestretet (Kong Oscars gate) til Hallvardskirken, som lå vest for Lille Øvregate.
Etter brannen 1561 ble det nevnt at det forbi Smørsgården på Stranden gikk en allmenning. Den må ha vært forholdsvis smal. At den ikke kom til å oppfylle hensikten som branngate, skyldtes at det midt på allmenningen var blitt reist to bygninger, og via dem spredte ildsvåden seg. Ellers ville ventelig 54 bygninger vært spart. I henhold til kongelig ordre ble Smørsallmenningen etterpå utvidet til ca. 15 m (24 alen). Dessuten ble det gjort et makeskifte mellom Kronen og Erik Rosenkrantz, som hadde hage vest for sin privatbolig Muren, reist etter brannen 1561. Hagen ble lagt ut til en 48 alen bred allmenning mot at Rosenkrantz fikk råderett over Sandviken mellom Mulelven og Gunnildarå (Storemølleelven). Reguleringen etter 1916-brannen førte til at Smørsallmenningen forsvant.
Brannen i 1582 godtgjorde Murallmenningens formål. Der stanset ilden. Dette førte til at flere nye allmenninger ble stukket ut. Vågsallmenningen (den nåværende Torgallmenning) skulle anlegges fra Lille Lungegårdsvann til Vågen med en bredde av 38 alen. Den nåværende Vågsallmenning, den gang kalt Rådstueallmenningen, ble regulert fra Lille Lungegårdsvann forbi Rådhuset til Torget. Fra Torget til Korskirken og videre østover ble det stukket ut en allmenning som er blitt kalt Nedre og Øvre Korskirkeallmenning. Dessuten ble det påbudt å utvide Vetrlidsallmenning og hovedgatene til 16 eller 12 alens bredde. De ideelle målsettingene ble ikke fullt ut oppfylt, bl.a. fordi det var uklare regler for vederlag for avstått tomtegrunn.
Brannen i 1623 fikk stort omfang fordi en «flyvendes Storm» gjorde at ilden også bredte seg mot vindretningen. Reguleringen førte til at Nykirkeallmenning ble anlagt i 30 alens bredde fra Vågen til Nordneshøyden. Murallmenningen og Vågsallmenning ble utvidet. Brannen i 1640 viste igjen at Murallmenningen svarte til hensikten. Vestre Murallmenning ble anlagt på vestsiden av høydedraget bak Muren, og Vetrlidsallmenning ble utvidet. Brannen i 1686 gav anledning til kongebrevet av 1692, som påbød anlegget av Nyallmenningen (nåværende Holbergsallmenning). Under den forholdsvis mest ødeleggende av alle bybranner, brannen i 1702, viste Nyallmenningen seg effektiv i motsetning til alle øvrige allmenninger. Visestattholder Frederik Gabel krevde at samtlige allmenninger skulle få en bredde av 100 alen, noe som ble gjennomført ved Vågen, mens andre allmenninger ble 75 alen brede. En ny allmenning, Domkirkeallmenningen, ble planlagt vestenfor bispegården (nå Bergen katedralskole) og til Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann, men ble aldri realisert. Den siste av byens «store» allmenninger var Tollbodallmenning som ble anlagt etter brannen i 1756, men ikke fullført mot vest før 1895.
Gateløpet fra Sandviksveien til Ekregaten fikk 1896 navnet Søndre Almening, 1915–93 Søre Almenningen, nå Søndre Allmenning. Damsgårdsallmenning ble navnsatt 1880.
Tilbaketråkk: Branner | Bergen Byleksikon
Tilbaketråkk: Aa Alminding | Bergen byleksikon
Tilbaketråkk: Brannvesen | Bergen byleksikon