Altonagården

Altonagården, Store og Lille, tidligere gårdskompleks mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen. Den gamle rodegrensen mellom 7. og 8. rode gikk mellom de to gårdene, som dermed hadde forskjellig adresse.

Om navnet finnes det flere teorier. 1614 er gården omtalt som Altenaa, et navn som i 1625 også er brukt om en bekk som rant fra Klosteret ned langs Cort Piilsmuget, og bekken kan altså ha gitt navn til gården. En annen teori knytter navnet sammen med den tyske byen Altona (tidligere skrevet Altenau), som nå er en forstad til Hamburg.

Gårdskomplekset rommet bl.a. byens auksjonslokale. På begynnelsen av 1700-tallet ble auksjonsforretningen drevet av Jan Gúllick, og 1719 leide han ut møtelokale til byens folkevalgte representanter («de eligerte menn»). På slutten av 1600-tallet prøvde Jørgen Thormøhlen å opprette en børs i Bergen, og ønsket å benytte et rom i gården til dette formål. På 1700-tallet ble det i perioder også drevet herbergevirksomhet i gården. Stadsmusikant Ole Pedersen Rødder (1753–1806) kjøpte Altonagården 1775, og fra 1774 var den tilholdssted for Det harmoniske Selskab, som holdt både prøver og konserter her, til Rødder døde, etter å ha vært Harmoniens konsertmester i 20 år. Harmonien stod i denne tiden også for flere teateroppførelser i Altonagården, og 1772–86 drev selskapet en tegneskole her. Det nyttige Selskab holdt sine møter i gården 1781–86. Under krigen 1807–14 ble kaprede britiske og russiske fartøyer brakt inn til hopen ved Altonagården, der byskriver Jan Berentsen Frøchen (Freuchen), som hadde kongelig monopol på auksjonsforretninger i byen, auksjonerte bort skip og last.

Altonagården ble offer for flere bybranner i årenes løp, bl.a. 1756, men ble hver gang bygd opp igjen. Gårdene brant siste gang 1901 og ble da ikke gjenreist. Altonakjelleren er imidlertid blitt restaurert og fra 1997 inkorporert i Hotel Augustin.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.