Aviser

Hittil er det i Bergen utkommet i alt ca. 50 aviser med varierende levetid og utgivelsesfrekvens. Også med vekslende kvalitet, må det tilføyes. Ukeavisen Den Ridende Mercurius var den første, ikke bare i Bergen, men også i Norge. Den ble utgitt alt 1720 av den danske boktrykker Peter Poulsen Nørvig, men ble stanset fra København etter bare ett års drift for brudd på avisprivilegiene. Nørvig ble anklaget for stofftyveri fra Københavnavisen Danske Relationer. Det hjalp ikke at den danske avisen på sin side hadde klippet mye av det samme stoffet fra tyske aviser. Heller ikke at Nørvig lovte «at indta til de herboendes efterretning og fornøielse, underretning om alle de til og fra Bergen kommende og gaaende Skibe, samt hvorhen og hvorfra de gaar og kommer.» Norske Intelligenz-Seddeler som utkom i Christiania 1763, og gjerne regnes som Norges første avis, begikk den samme «forbrytelsen», men uten å bli straffet. Aviser utgitt i Bergen har med få unntak hatt nedslagsfelt større enn byregionen, men i senere år har det også dukket opp en rekke bydelsaviser med avgrenset lokalt preg.

Etter at Nørvig måtte oppgi sitt forsøk som avisutgiver var Bergen uten trykt avis i 44 år. Den neste som forsøkte seg i Bergen by og stift var politimester og borgermester (opprinnelig skipper) Ole Brose, og da med større hell. I 1765 begynte han å gi ut Efterretninger fra Adresse-Contoiret i Bergen, senere Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, med annonseformidling som privilegium. Adresseavisen, som den ble kalt til daglig, utviklet seg hurtig til et rent annonseorgan. Den ble kritisert, også i utlandet, for å lide av nyhetsvegring. En snever kjøpmannskrets, der mange var av utenlandsk opphav, hadde innflytelse nok til å dirigere disse forholdene. De manglet sansen for at allmennheten skulle få informasjon, eller at menigmannen skulle ytre seg politisk.

Inntil annonsemonopolet ble opphevet i 1860-årene, var det vanskelig å holde i gang en normal, nyansert utgivelse av aviser. Men det manglet likevel ikke forsøk på å starte periodiske skrifter, som Den bergenske Borger-Ven (1764–65), Tobacs Discourser, Det bergenske Magazin (begge 1772) og Aftentanker til høiere Eftertanke (1773). Claus Fastings Provinzial Blade, som utkom 1778–81, hadde karakter av litterært tidsskrift og fikk et visst ry ut over Bergen. Så fulgte Morgenposten (1781), Tankefortolkeren og Den almene Røst (begge 1782) og Den snaksomme Bergenser (1794–97), sistnevnte redigert av Bernt Børresen, som våget å legge seg ut med kjøpmennene på Bryggen. Et par andre utgivelser i 1790-årene var Den bergenske Ruskskriver og Birgitte Kúhles Provincial Lecture, som forsøkte å følge i Fastings spor. Opposisjonsorganet Bjørgvin utkom 1815–16, mens Den norske Tilskuer, ledet av Jonas Rein, Herman Foss og Chr. Magnus Falsen, fikk lengre levetid, 1817–22. Andre avisforetak, som hurtig måtte gi opp, var Borgervennen (1825–26), Den lille Fortæller (1829) og Den bergenske Kontrollør (1832–34). Den bergenske Mercur ble utgitt 1833–39 som en «Avertissementstidende», uten at Adresseavisen grep inn, men annonsene var få.

Bergens Stiftstidende utkom 1840–55 og er senere blitt sett på som byens første egentlige avis. Redaktørene, rektor Hans Holmboe og presten Peter Albert Sagen, hadde stor autoritet, og avisen var av en markant høyere standard enn sine forgjengere. Den mer konservative Bergenske Blade (1848–54) hadde også en aktet redaksjonsstab, og for å omgå monopolet ble annonser gjenopptrykt gratis etter å ha stått i Adresseavisen. Men dette førte til en rettssak som resulterte i at Adresseavisen fikk økonomisk vederlag for sine påståtte tap, noe som førte til at formannskapet grep inn og fikk utvirket loven som etter hvert gjorde slutt på privilegiene. I praksis opphørte annonsemonopolet 1868.

Bergensposten ble grunnlagt 1855 med den senere statsminister Johannes Steen som redaktør. To år senere het redaktøren Bjørnstjerne Bjørnson. Ole Bull hadde hentet dikterhøvdingen til Bergen for å lede sitt nye teater. Samtidig hadde Bjørnson kapasitet til å påta seg redaktøransvaret i Bergensposten. Med stor entusiasme og gnistrende penn kastet han seg inn i den aktuelle politiske debatt, og klarte å fornye avisen. I sin friske stil tok han opp kampen mot embetsmannsstyret og selvgode politikere på en måte som gav gjenlyd over hele landet. Han lanserte nye bergenskandidater til Stortinget, personer med større demokratisk og nasjonalt sinnelag enn de som satt der, og lyktes med å få innvalgt tre av sine kandidater.

Med unntak av en kortvarig konkurranse fra Bergenseren 1859–60 rådde Bergensposten grunnen alene i en årrekke. Fra 1857 brakte den telegrafsendte nyheter fra utlandet, og etter å ha kommet ut to ganger i uken ble den 1868 dagblad. Det samme ble Bergens Tidende, som startet med prøvenummer 5. desember 1867. De to avisene ble sammensluttet 1894. Kortvarige forsøk var Dagens Nyheder (1875–77) og Dagen (1875–76). Bergens Aftenblad, grunnlagt som konservativ avis 1880, ble 1889 sammensluttet med Adresseavisen, og hadde en ledende stilling til den måtte innstille i 1942 på grunn av krigen. Den ble 1945 kjøpt av Morgenavisen, som Christian Michelsen hadde startet 1902 som organ for Frisinnede Venstre, men som selv ble konservativ etter kjøpet. Bergens Annoncetidende, grunnlagt 1884, dagblad fra 1886, var upolitisk til 1913, deretter konservativ. Den gikk senere inn i Bergens Aftenblad.

Den første sosialdemokratiske avisen var Arbeidervennen (1885–86). Den ble fulgt av Arbeiderens Røst (1891–92). Først da fagorganisasjonen stilte seg bak utgivelsen av Arbeidet 1893 lyktes det å få en varig arbeideravis. Den ble overtatt av Bergens Arbeiderparti 1905 og var organ for kommunistpartiet på Vestlandet fra 1923 til den gikk inn 1949. Bare i en meget kort periode av århundret har Bergens Tidendes dominerende stilling vært rokket. Det skjedde da Bergens Arbeiderblad i noen måneder etter annen verdenskrig svinget seg opp til å bli byens største avis, trolig som en reaksjon fra bergenserne mot Bergens Tidende som hadde kommet ut under hele krigen med naziredaktør.

I 1921 så Bergens Social-Demokrat dagens lys, utgitt av Bergens Socialdemokratiske arbeiderparti. Bergensavdelingen av Det Norske Arbeiderparti ville ikke være dårligere, og lot tre år senere Social-Demokraten få selskap, for ikke å si konkurranse fra den første avisen med navnet Bergens Arbeiderblad, og med Lars Aasen i redaktørstolen. Nyskapningen ga arbeiderbevegelsen hele tre dagsaviser i Bergen: – Arbeidet, Bergens Social-Demokrat og Bergens Arbeiderblad. Denne luksusen varte imidlertid ikke lenger enn i et halvt år. I oktober 1924 måtte den første «BA» gi opp. Når den ikke slo an, kan en av årsakene ha vært at avisen i virkeligheten var en avlegger av Social-Demokraten i Oslo, som Martin Tranmæl redigerte. Bare et par ekstra sider inneholdt lokalstoff fra Bergen. Den neste og mer levedyktige Bergens Arbeiderblad ble holdt over dåpen av Bergens forenede Arbeiderparti 1927 etter at partiets første avis, Arbeidet, ble organ for NKP. Den skiftet 1991 navn til Bergensavisen BA.

Nynorskavisen Gula Tidend startet 1904 med tre utgaver i uken, var 1914–88 dagblad, deretter utgitt to ganger ukentlig inntil den av økonomiske grunner ble nedlagt 1996. Den kristelige avisen Dagen er blitt utgitt daglig siden 1919, med unntak av krigsårene. Da Dagens redaktør, teologen Finn Jarle Sæle i 1999 måtte forlate redaktørstillingen etter interne konflikter, startet han ukeavisen Norge IDAG. En spesialavis for fiskerinæringen er Fiskaren, som har vært utgitt i Bergen siden 1926. Til en annen kategori hører fagtidsskriftet Fiskerinytt, utgitt 1966 til 1992, da den gikk inn.

Til den periodiske presse hørte blader av blandet innhold og vittighetsblader som Kritikken, Kyrre, Bergen, Bergens Avis og Kjippermusikken. Et annet blad var Revuen, redigert av Joachim Lampe 1894–1900. Det ble gjenopplivet som det illustrerte ukebladet Revyen 1932–34. Musikktidsskriftet Amoroso viet klassisk musikk (opprinnelig Grieg Amoroso) med Norvall Skreien som redaktør ble 1991–97 utgitt av Bergen Filharmoniske Orkester og Troldhaugens Venner.

Kort tid etter den annen verdenskrig utkom 1945 hele seks dagsaviser i Bergen: Venstreavisen Bergens Tidende, Arbeiderpartiets avis Bergens Arbeiderblad, Høyreorganet Morgenavisen, den uavhengige kristelige Dagen, kommunistavisen Arbeidet og nynorskavisen Gula Tidend. Bare tre av disse avisene er i 2008 fortsatt i live: Bergens Tidende, Dagen og Bergens Arbeiderblad, fra 1991 med navnet Bergensavisen, BA.

Til gjengjeld har avismarkedet i Bergen i samme tidsrom fått en betydelig tilvekst av bydelsaviser. Eldst av disse er Bygdanytt, utgitt i Indre Arna siden 1951 som lokalavis for Arna og Osterøy. Størst av lokalavisene er Fanaposten, som startet utgivelsen på Nesttun 1978. Åsane Tidende er lokalavis for nordre bydel, mens Sydvesten dekker Fyllingsdalen og Bønes. I tillegg har Bergen Byavis, som opprinnelig het Annonse Avisen, vært distribuert som reklamefinansiert gratisavis i Bergen og omland siden 1984.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.