Bakerlauget, Bakerne var allerede i middelalderen en av de viktigste håndverkergruppene i Bergen, og var organisert i et eget laug (se De fif Amten). I Bergens borgerbok er de første bakere innskrevet 1574, et eget laug er kjent fra 1597, og fra 1744 var Bakerlauget en lukket sammenslutning av bakermestere. Lauget omfattet 24 (senere 25) priviligerte bakergårder, og opptok nye medlemmer bare når et laugsmedlem døde eller forlot byen. I 1839, da en ny håndverkslov forespeilte oppheving av laugsordningen, vedtok lauget at det bare kunne oppløses 10 år etter siste medlems (eller hans enkes) død. Skjønt laugene i 1869 ble opphevet ved lov, bestod derfor Bakerlauget til 1894.