Ballastbrygger, enkle kaianlegg der båtene kunne laste og losse ballast. Mens dagens skip uten last balanseres ved at vann pumpes inn og ut av ballasttanker etter behov, bestod ballasten i seilskutetiden som regel av sand og stein som ble plassert i bunnen av lasterommet. En ballastbrygge som tidlig på 1800–tallet ble bygd ytterst på Nordnespynten, er i dag den eneste gjenværende i Bergen. Byrådet har nå vedtatt at denne bryggen skal restaureres og fra sommeren 2010 kunne benyttes som offentlig badeplass. Byantikvaren skal involveres i arbeidet med utformingen av badeplassen, slik at stedets egenart og historie blir tatt vare på. Ballastbryggen er et teknisk kulturminne, og skal etter planen bli synlig som en underliggende konstruksjon i det nye anlegget.

Tømming av ballast foregikk i tiden rundt opprettelsen av Bergen havnekommisjon i 1735 rett nord for Slottspynten. Etter hvert var sjøbunnen blitt så løs at skipene ikke kunne fortøyes sikkert ved tømmingen. I 1741 ble derfor ballastplassen flyttet til Skuteviksbukten. Havnefogden fikk satt opp ballastmerke, og en jernring ble slått inn i Sverresborgneset til fortøyning.

Etter de store brannene i 1756 og 1771 ble det losset så mye brannavfall – murrester, stein og grus – at myndighetene (magistraten) måtte innføre forbud mot ballasttømming også på dette stedet. I 1774 ble fartøyene i stedet henvist til å tømme utenfor Rotthaugen, der det også ble slått inn en fortøyningsring. I 1809 ble det bygd en egen ballastbrygge til ilandføring og lasting av ballastsand i fjæren nedenfor Ahlefeldts bastion på Bergenhus. Bryggen ble drevet som en privat entreprise. Alle skip som skulle losse eller ta inn ballast, hadde rett til å anløpe bryggen mot å betale en avgift til havnefogden. Innbyggerne kunne hente sand her ved behov. I 1886 ble ballastbryggen kjøpt av havnevesenet for 7000 kroner og ballastvirksomheten nedlagt da Festningskaien skulle utbygges.

Ballastbryggen på Nordnespynten er bygd av bolverkskar og kasser av laftet tømmer fylt med stein. Dette var byggemåten for kaiene fra middelalderen frem til 1800–tallet. Bryggen var etter hvert delvis brutt ned av sjøen, men hovedstrukturen skal danne utgangspunkt for den nye bryggen. Det skal legges et 100 m² stort tredekke over deler av bryggen, som fremdeles vil bli synlig. Badeanlegget skal gjøres tilgjengelig for barnevogner og rullestoler, samt bli utstyrt med stupetårn og benker.