Bergen Lysverker

Arkitekt Einar Oscar Schous tegning av omformerstasjon ved Lille Lungegårdsvann. Omformerstasjonen ble bygd i 1911 og revet på 1950-tallet grunnet utvidelse av lysverkets administrasjonsbygg. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Arkitekt Einar Oscar Schous tegning av omformerstasjon ved Lille Lungegårdsvann. Omformerstasjonen ble bygd i 1911 og revet på 1950-tallet grunnet utvidelse av lysverkets administrasjonsbygg. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv.

Bergen Lysverker, etablert 1938 gjennom en fusjon mellom Bergen Elektrisitetsverk og Bergen Gasværk. Gassalget opphørte i 1984. Bergen Lysverker AS ble 1994 kjøpt opp av Bergenshalvøens kommunale kraftselskap AS (BKK), og høsten 1999 vedtok bystyret at Lysverksbygningen i Lars Hilles gate 10 skulle bli arena for Bergen Kunstmuseum, fra 2006 en del av Stiftelsen Bergen Kunstmuseum, fra 2006 en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen.

Selskapet var en kommunal bedrift som forsynte Bergen og Samnanger kommuner med elektrisk kraft, vedtatt opprettet som Bergens Elektrisitetsverk 1897, i drift fra 1900. Da verket dette året leverte kraft til sine første 368 abonnenter, kom den fra et dampdrevet elektrisitetsverk med 3 dampmaskiner (à 200 hk), 2 dampkjeler (hver med 200 m2 heteflate) og et akkumulatorbatteri på 105 kW. Verket holdt til i egen bygning i Strømgaten (ark. Richard Tønnessen). I første omgang var det private forbrukere som abonnerte på strøm til belysning, men i 1902 kom det til en del forbrukere som brukte strøm til å drive elektriske motorer: 11 verksteder og fabrikker, 26 vareheiser, 1 personheis, 9 ventilasjonsvifter, 2 tannlegeboremaskiner, 1 sigartenner, 1 varmeapparat og 1 krølltangvarmer.

Bergen Lysverkers administrasjonsbygning i Lars Hilles gate ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø¸. Bygningen ble oppført i etapper fra 1938. Arkivet etter arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø, Bergen Byarkiv.

Bergen Lysverkers administrasjonsbygning i Lars Hilles gate ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø¸. Bygningen ble oppført i etapper fra 1938. Arkivet etter arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø, Bergen Byarkiv.

Fallrettighetene i midtre og nedre del av Samnangervassdraget ble tatt over for utbygging 1898. Elektrisk strøm ble levert fra anleggene her fra 1912; dampsentralen hadde da nådd opp i 5115 abonnenter, som forbrukte 2,13 mill. kWh. – Det meste av kraften kjøpes nå gjennom Bergenshalvøens kommunale kraftselskap. 11,8 prosent av kraften produserer Bergen Lysverker i sine stasjoner Frøland (331,2 GWh, i drift fra 1912), Grønsdal (118,3 GWh, i drift fra 1948), Kvitingen (122,9 GWh, i drift fra 1985) og Myra (12,7 GWh, i drift fra 1988). Ved kommunesammenslutningen 1972 fusjonerte Bergen Lysverker med de kommunale leverandørene av kraft i Arna, Åsane, Laksevåg og Fana (som hadde bygd kraftverk, 2,5 GWh, på Stend i 1913). Administrasjonsbygningen i Lars Hilles gate ble oppført i flere etapper fra 1938 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø). Sentralanlegget for kraftdistribusjonen, Kokstadvegen 37 (ark. Halfdan Wiberg), ble tatt i bruk 1989. 23 sekundærstasjoner i leveringsområdet. Bergen Lysverker hadde 1993 vel 218 000 abonnenter og ca. 600 ansatte.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.