Bergen offentlige biblioteks bygning i Strømgaten 6 ble tegnet av Olaf Nordhagen, og sto ferdig i 1917.
Fotograf: Øyvind H. Berger.
Fotoregistering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Bergen offentlige bibliotek (BOB), Strømgaten 6, opprettet 1872, er Norges nest største folkebibliotek. Både øl og brennevin i tillegg til bøker kom vel med da biblioteket tok fatt på arbeidet med å slukke bergensernes åndelige tørst. Det første bokutlån skjedde nemlig i ølbrygger Møllers hus på Øvre Torgallmenning, og bokinnkjøpene ble for en stor del finansiert av Brennevinssamlaget. Det litterære startgrunlaget var den private boksamlingen til universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansen (1824–69). Den bestod av 12 000 bind og ble kjøpt av dødsboet etter initiativ av Foreningen for populære Forelesninger (stiftet 1868) med bidrag fra konsul Chr. Børs og Det nyttige Selskab.

Biblioteket åpnet 1873 med et utlånstilbud på 15 000 bind. I 1879 var samlingen vokst til 40 000 bind og flyttet til Kjøttbasarens loftetasje, fra 1897 utvidet med tre rom som var overtatt fra Fiskerimuseet i samme bygning. Årstad Folkeboksamlings 2500 bind ble innlemmet 1915. Samlingen mottok tilskudd fra Arbeiderforeningens og Tanks skoles biblioteker, Ytterligere utvidelse var nødvendig, og ble muliggjort takket være private donasjoner. Det ble utskrevet arkitektkonkurranse, som ble vunnet av Oslo-arkitekten professor Olaf Nordhagen, og en egen bibliotekbygning stod ferdig ved Lille Lungegårdsvann 1917. Bygningen ble fredet 1993. Mye av æren for utviklingen til et moderne og folkelig bibliotek må tilskrives Arne Kildal (1885–1972) – biblioteksjef i Bergen 1909–20. Kildal brakte en rekke nye ideer for bibliotekdrift med seg fra verdens største bibliotek, Library of Congress i Washington, USA da han tiltrådte sjefstillingen bare 24 år gammel.

Bergen offentlige bibliotek sommeren 2013. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune,2013.

Biblioteket åpnet 1924 egen musikkavdeling, populært kalt Musikkbiblioteket. som 1966–2000 var lokalisert i Grieghallen. Her finnes Nordens eldste musikksamling foruten den omfattende Griegsamlingen.

Bergen Offentlige Bibliotek er i dag organisert med et hovedbibliotek og musikkavdeling i Bergen sentrum, seks filialer i bydelene (i noen år 10 filialer) og bokbuss som kjører i hele Stor-Bergen. BOB driver også biblioteket ved Bergen Fengsel og er vertsbibliotek for Hordaland fylkesbibliotek.

Biblioteket har (2008) vel 700 000 bøker, 880 løpende aviser og tidsskrifter, ca. 35 000 musikktrykk (noter) og ca. 11 000 fonogrammer. BOB har egne spesialsamlinger omkring Ludvig Holberg, Amalie Skram og Gamle Bergen. Sistnevnte inneholder en nær komplett samling Bergens-trykk. De eldste skriftene er fra 1721 da Peter Povelsen Nørvig etablerte byens første boktrykkeri.

Alt som er utgitt etter 1964, unntatt en del av den eldre notesamlingen, er nå tilgjengelig via Internett. Nettbiblioteket ble utviklet 1997–98, formgitt av billedkunstneren Gerhard Stolz. Det gjennomgikk en omfattende revisjon 2002.

BOB fikk i 2000 sitt areal nær fordoblet med et tilbygg – fra 2400 m² til 4400 m². En ytterligere utvidelse med 1300 m² ventes å stå ferdig i løpet av 2009. Begge påbyggene blir utført i samsvar med Olaf Nordhagens opprinnelige tegninger. I det tredje og endelige byggetrinn er Musikkbiblioteket tiltenkt en hel etasje.

Ambrosia Tønnesens marmorbyster av mesenene Chr. Børs og Oluf Bjørneseth (utført hhv.1903 og 1929) er oppstilt i biblioteket, Wilhelm Rasmussens steinportretter fra 1922 av arkitekt Olaf Nordhagen og statsarkivar Just Bing på bygningens hjørner mot Strømgaten. Arne Lofthus har dekorert himlingen i musikkavdelingen. Et minnesmerke over skolemannen og forfatteren Nordahl Rolfsen (1848–1928), utført av Nils Aas, ble 2001 avduket av dronning Sonja i bibliotekets foajé. I lesesalen henger et portrettmaleri i stort format av nynorskens far, dikteren og språkforskeren Ivar Aasen (1813–96), malt av Lars Osa. På plenen foran biblioteket står monumentet over byens grunnlegger, kong Olav Kyrre (ca. 1050–93), en symbolsk plassering ettersom han visstnok var den første norske konge som kunne lese og skrive. Monumentet som viser kongen ridende på en stålhest, er skapt av Knut Steen og ble avduket 1998 av kong Harald 5.