Bergen Museum, Harald Hårfagres gate 1 (administrasjon), ivaretar museumsvirksomheten ved Universitetet i Bergen og er et regionalt kompetanse- og formidlingssentrum. Museet driver innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling innenfor sine museale fagfelt. Samlingene er fordelt på to avdelinger, den ene viet kulturhistorie, den andre naturhistorie. En felles stab har ansvar for administrasjon, IT-, foto- og publikumstjenester, og utgir ulike skrifter på eget forlag. Konservering og restaurering av gjenstandsmaterialet utføres ved en egen seksjon. Til sammen er det om lag 70 årsverk ved museet. Direktør: Siri Jansen.

Bergen Museum, De Naturhistoriske Samlinger. Bygningen sto ferdig i 1866, men ble i 1898 utvidet med sidefløyer. Gammelt postkort. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

De Naturhistoriske Samlinger, Muséplass 3, omfatter fagområdene geologi, zoologi og botanikk, med botanisk hage og veksthus der tropiske planter vokser hele året. Særlig attraktiv er mineralsamlingen der prakteksemplarer fra hele verden og fine lokale prøver er utstilt. Museumsbygningen (ark. Johan Henrik Nebelong) stod ferdig 1866 – de to fløyene (ark. H. J. Sparre) først i 1898. Museets tårnsal på 120 m²med gallerier i to etasjer, bygd etter modell av det britiske Underhuset, var opprinnelig tenkt som en gedigen festsal, men er i stedet blitt brukt på langt mindre glamorøs vis, som lagerplass. Universitetets rektor, Sigmund Grønmo, tok i 2008 til orde for at museet skal bli ombygd til et nytt representasjonsbygg for Bergen og Universitetet med både festsal på toppen og aula i nordfløyen. Han ser for seg at både doktorpromosjon, FN-konferanser og kongelige middager i fremtiden kan finne sted her. Ombyggingskostnadene er beregnet til 400 millioner kroner.

Virksomheten er delt i en forskningsavdeling og en publikumsavdeling. Personalet underviser i sine spesialfelt ved Institutt for biologi og Institutt for geologi ved Universitetet i Bergen. Administrasjon og zoologi er lokalisert i Muséplass 3, botanikk og geologi i Realfagbygget. Se Botanisk hage. Samlingene omfatter også Arboretet og Botanisk hage på Milde.

De Kulturhistoriske Samlingene fikk sin egen bygning i 1927. Bygningen med samlingen ble tidligere kalt Historisk Museum. Fotograf: Ukjent Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

De Kulturhistoriske Samlinger fikk 1927 sin egen bygning, opprinnelig kalt Historisk Museum (ark. Egill Reimers) på Haakon Sheteligs plass 10. Omfatter fagområdene arkeologi, antropologi, kunst- og kulturhistorie. Utstillingene viser norsk kultur og folkekunst med tallrike bunader og gjenstander fra det norske bondesamfunnet. Flere utstillinger har tema fra etnografiske kulturer. De arkeologiske utstillingene bygger på funn fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, som er museets distrikt. Norges mest omfattende utstilling av kirkekunst og religiøs kunst fyller hele 700 m². Her vises hundrevis av gjenstander som beskriver nordmenns tro, håp og kjærlighet gjennom mer enn 600 år. Blant klenodiene i den musikkhistoriske avdelingen finnes den eldste kjente hardingfele, Jaastadfela fra Ullensvang i Hardanger, datert 1651, og Claus Fastings vakkert dekorerte klavikord fra 1700–tallet.

Bysamlingen viser (2008) en utstilling av museets grunnlegger, stortingspresident W. F. K. Christie og en om Henrik Ibsen i Bergen. En teaterutstilling om scenografi åpnet våren 2007. Bergens Teatermuseum mistet 1998 sine lokaler i Villaveien 5, og samlingene som består av mer enn 6000 gjenstander, ble da overført til Bergen Museum.

Den arkeologiske delen av samlingene er delt i en forhistorisk samling i Haakon Sheteligs plass 10 og middelaldersamlingen, som omfatter materiale fra perioden 1030–1536 og er lokalisert med kontorer og hovedmagasin i Bryggens Museum. Seks arkeologer er fast ansatt. De forhistoriske samlingene er delt i fire atskilte deler – steinalder, bronsealder, eldre jernalder og yngre jernalder. Samlingen inneholder funn fra museets grunnleggelse i 1825 til i dag. Arkeologiske gjenstander omfatter alt fra praktvåpen og smykker til gjenstander fra dagliglivet som sko og husgeråd. De permanente utstillingene i Haakon Sheteligs plass 10 består av vikingtidsutstillingen samt en temautstilling over norsk bergkunst.

Antropologi. “Eksotiske gjenstander” – etnografika fra fjerne himmelstrøk – fant veien til Bergens Museum allerede i det første tiår etter opprettelsen i 1825. Stiftamtmann W. F. K. Christie var selv en ivrig samler og førte egenhendig katalog over tilveksten. Denne katalogen, datert 1848, eksisterer fremdeles og er en av samlingens mange klenodier. Samlingene tilknyttet Institutt for sosialantropologi består i dag av over 10 000 gjenstander fra alle verdensdeler, bl.a. kinesisk porselen, kanoer fra Stillehavsøyene og inuitdrakter.

Forskningsprosjekter. Konservatorenes pågående forskning knytter seg til utviklingsproblematikk i Afrika og Oseania, samt universelle problemstillinger omkring menneskets forhold til ting – i teknologi, kunst og ritualisert atferd. Bergen Museum er 2009 engasjert i følgende forskningsprosjekter: Norske misjonærer, Reinsdyr og reinsdyrfangst på Hardangervidda i jernalder og middelalder, Hagevekster og hagebruk på norske fyr, Norsk handelsvirksomhet i Oseania, Bergkunstprosjekt for å sikre 300 av de mest utsatte bergkunstlokalitetene i Norge, samt Prosjekt om det instrumentelle aspektet av religiøs praksis i Europa.

Bergen Museum. I Kirkekunstavdelingen oppbevares dette praktfulle alterskapet fra Austevoll, laget ca. 1520. I midten St. Sunniva, Bergens skytshelgen, flankert av disiplene Peter og Maria Magdalena. Fotograf: Norvall Skreien

Museets historie. Bergens Museum ble grunnlagt 1825 av stortingspresident og stiftamtmann W. F. K. Christie, som sendte ut en innbydelse om å opprette et museum og naturaliekabinett. Christie var den drivende kraft til sin død 1849, og begynte utgivelsen av skriftserier om språk og stedsnavn samt tidsskriftene Urda (1834–47) og Skirner, som var museets meldingsblad. Samlingene kom til å omfatte gjenstander fra forskjellige områder, bl.a. en kunstsamling som J. C. Dahl bidrog til, kunsthåndverk – særlig kirkeinventar, etnografisk tilfang fra norsk bondekultur, maritime samlinger og materiale fra fiskerinæringen. Disse samlingene kom senere til å utgjøre grunnstammen i nye museer som Bergen Billedgalleri, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergens Sjøfartsmuseum og Norsk Fiskerimuseum.

Bergens Museum hadde 1825–31 lokaler i Seminarium Fredericianum, og overtok deretter magistratpresident Klagenbergs gård ved Lille Lungegårdsvann, der det ble oppført et nybygg 1840 (ark. Ole Peter Riis Høegh). Dette var Norges første spesielt innredete museumsbygning, og den ble overtatt av Lungegården skole da museet 1866 flyttet inn i sin nåværende bygning på Nygårdshøyden.Sør for bygningen ble Botanisk hage anlagt 1897–99. Christiestøtten ble 1926 flyttet fra Torgallmenning til plassen foran museumsbygningen.

De naturvitenskapelige forskningsinstitusjonene ved museet fikk økende betydning, ikke minst som følge av at overlege D. C. Danielssen ble medlem av direksjonen 1852 og museets preses 1864–94 (se Geofysisk Institut og Marinbiologisk feltstasjon). Det ble slått fast 1892 i museets lover at det skulle arbeide for å få opprettet en høyskole for Vestlandet; etter hvert ble det også utnevnt professorer ved museet. Da Universitetet i Bergen åpnet 1948, var det som en direkte fortsettelse av Bergens Museum, og museet ble en del av det nye universitetet. En vesentlig del av museets kapital var tilveiebrakt av private donatorer og Bergen kommune, mens staten etter hvert fulgte opp med driftsmidler.

Geofysisk institutt. Markvard Sellevold betjener Norges første seismograf som var i bruk ved jordskjelvstasjonen i Bergen til 1959.
Fotograf: Norvall Skreien.

Geofysisk Institutt ble opprettet 1917, og har siden 1928 holdt til i eget bygg på Florida. Instituttet fører videre forskningen som ble drevet ved Bergens Museum innenfor oseanografi, meteorologi, jordmagnetisme og kosmisk fysikk. I nybygget har også Vervarslinga på Vestlandet fått husrom.

En rekke fremstående forskere har vært knyttet til Bergen Museum. Fridtjof Nansen var konservator ved Museet 1882–88. Hans forskning er siden 1986 ført videre av Nansen Senter, som driver global miljø- og klimaforskning.

Vilhelm Bjerknes, kjent som den moderne værvarslings far, ble professor ved Bergen Museum 1917. Se Bjerknessenteret.

Bergenseren Michael Sars (1805–69) er grunnleggeren av norsk marinbiologisk forskning. Han var både teolog og zoolog og medlem av Bergen Museums direksjon. Som prest i Kinn og Manger brukte han Museets mikroskop for å studere havets dyreverden. Han var gift med J. S. Welhavens søster, Maren. Deres sønn, zoologen Georg Ossian Sars la grunnlaget for den moderne fiskeriforskning.

En av Nordens fremste arkeologer, Haakon Shetelig (1877–1955) var knyttet til Bergen Museum i over 40 år – som professor fra 1914. Shetelig stod blant annet for utgravningene av steinalderfangstplassen på Ruskeneset i Fana.

Kunsthistorikeren Johan Bøgh (1845–1935) var den første som gikk i gang med vitenskapelig behandling av Museets kulturhistoriske materiale. Han grunnla 1887 Vestlandske Kunstindustrimuseum.