Bergens Skog- og Træplantningsselskap, Øvre Bleken gård, Fjellveien, stiftet 1868 etter innbydelse fra en uformell «ølklubb» som noen kjøpmenn hadde startet 1860. Til å begynne med var hovedoppgaven «Beklædning af Bergens Fjælde». Nå er hovedfokus å holde skogen vedlike slik at den både kan være drivverdig, samtidig som det legges til rette for friluftsliv – blant annet ved å rydde utsiktspunkter, lage stier, sette opp benker, anlegge rasteplasser og sørge for skilting. Innsatsen skjer hovedsakelig på Fløyen og Ulriken. For å drive dette arbeidet har selskapet fem fast ansatte, et arbeidende styre på syv personer og i tillegg en meget aktiv dugnadsgjeng på 35 medlemmer, som utfører mer enn 3000 dugnadstimer i året – totalt ca. 2050 medlemmer.

I løpet av de vel 140 år som i 2009 er gått siden selskapet ble stiftet, er ikke bare byfjellene blitt skogkledt i tråd med hovedformålet, men samtidig gjort fremkommelig ved bl.a. bygging av ca. 25 km med veier, og den mangedobbelte strekning med stier. Arbeidet med å anlegge Byfjellveiene tok til 1879.

Noen hundre meter nord for Skansemyren stasjon på Fløybanen ruver et imponerende resultat av treplantingsinnsatsen, en 47 meter høy sitkagran, plantet 1895. Den er Norges høyeste tre.

De kommunale myndigheter så i starten velvillig på selskapets virksomhet og overlot store områder av byens tidligere takmark til ledelsens forvaltning. Etter et prinsippvedtak 1878 om forbud mot beite av sau og geit i utmarken fikk selskapet først hånd om noen få områder, deretter i 1880 Skredderdalen tilfestet Breistølen og en strekning tilfestet Persenbakken. 1887 fikk selskapet betydelige områder i Munkebotn og Sandviksfjellet til utplantning, senere også Kalfarets utmark og større utmarksstrekninger av Årstad gård; også på Løvstakken ble det foretatt utplantninger. I lavere områder ble det plantet gran, høyere oppe buskfuru, senere ble det også plantet ut sitkagran, kvitgran, engelmanngran og blågran. Av løvtrær var de vanligste alm, ask, bjørk, bøk og lønn.

Etter som skogen vokste til og skiløping ble folkesport, kom kravene om løyper og skibakker. Et sagbruk på Øvre Bleken gård ble anlagt 1932. En ledende kraft i treplantningsarbeidet var skoleinspektør Ole Irgens. I de første årene ble arbeidet støttet av Brennevinssamlaget, der Ole Irgens’ bror, repslager og industrileder Christian Irgens, hadde en nøkkelposisjon. Driften av selskapet var ellers lenge basert på veldedighet, men da veiene ble tatt i bruk for offentlig transport, fikk selskapet fra 1913 kommunal støtte.