Bergens Tidende (BT), Krinkelkroken 1, dagsavis grunnlagt 1868 av boktrykker Johan Wilhelm Eide (1832–96) fra Stryn. Første offisielle utgave 2. januar, fra juni utkom Avertissementsbladet som et daglig tillegg til avisen. 1894 kjøpte Eide Bergensposten og slo de to avisene sammen. Ukeavisen Fram fulgte med på handelen og ble utgitt som eget organ til 1915. Siden 1910 har bedriften vært drevet som aksjeselskap, fra 1991 under navnet Selskapet A/S Bergens Tidende. Avisen var inntil 1990 hovedorgan for Venstre på Vestlandet. Etter partisplittelsen som skjedde på Røros dette året, erklærte avisen seg offisielt partipolitisk uavhengig, liberal, men fortsatte på lederplass å støtte Det Nye Folkepartiet (DNF), som ble dannet etter Venstres deling. Bergens Tidende gikk 2008 sammen med Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen (Kristiansand) i mediekonsernet Media Norge ASA.

Som den første i Bergen fikk avisen rotasjonspresse 1898, og 1906 byens første settemaskin. Til brannen 1916 hadde den lokaler i Engen 12, deretter ble den en tid trykt hos Norske Intelligenz-Seddeler i Kristiania, til den kunne gjenåpne i en brakke i Strømgaten 1. I januar 1920 flyttet Bergens Tidende til nyervervet eiendom i Nygårdsgaten 5, dengang et mindre hus som ved omfattende utbygginger gjennom årene vokste til et betydelig bygningskompleks for redaksjonell og allsidig grafisk virksomhet (arkitekter: Arne Eide, Anders Nortvedt og Lars Lekven). BT-huset strakte seg til slutt over gatenumrene 5–11. Påsken 2000 ble hovedkontoret flyttet fra Nygårdsgaten til sine nåværende lokaler i Krinkelkroken 1. Det nye avishuset (ark. Bjerk og Bjørge AS) på 9 600 m² og fem etasjer er blitt et markant innslag sentralt i Bergen, nær byens hovedgate Torgallmenningen.

På slutten av 1980–årene eide Bergens Tidende et mylder av bygninger: Herman Foss gate 5 (Sjømannsmisjonen), Tornøebygget i Herman Foss gate, Nygårdsgaten 2 (gamle apoteket Ørnen), Birgittahjemmet i Nygårdsgaten 3, og en betydelig del av Verftsgaten 2c, det nåværende TV2–huset. I en periode hadde avisen også ekspedisjonslokaler på Ole Bulls plass (i dag Kong Olav Vs plass) der man i dag finner Dickens restauranthus.

I 1920-årene ble avisen den største utenfor Oslo. Bortsett fra en kort periode etter annen verdenskrig, da den ble forbigått av Bergens Arbeiderblad, har den beholdt posisjonen. Utbredelsen kulminerte i årene 1986–88, i Einar Eriksens sjefredaktørtid, da opplagstallet passerte 100 000. Høyest var det i 1987 med 100 608. Opplaget 2009 var sunket til 85 825. “Vestlandets storavis” har i dag igjen bare to avdelingskontorer på Vestlandet – i Førde og Stord. Tidligere kontorer i Stryn, Sogndal, Odda og Voss er nedlagt.

En dramatisk hendelse i avisens historie inntraff 20. september 1978. Med bare en liten del av dagens opplag ferdigtrykt, sto rotasjonspressen plutselig i fyr og flammer. Neste dag gikk leserne likevel ikke glipp av avisen selv om den da nødvendigvis forelå i noe redusert utgave. Med produksjonen raskt flyttet til Grieghallens foajé og velvillig trykkerihjelp, først fra konkurrentene Bergens Arbeiderblad og Morgenavisen, senere hos Fædrelandsvennen, Kristiansand og Haugesunds Avis, lyktes det å holde utgivelsen i gang uten avbrudd en eneste dag.

Selskapet engasjerte seg i 1980-årene i virksomheter som teledata, fjernsynssendinger, lokalradio, forlag og lokalavisutgivelser, sideforetak som ble avviklet før 1990 etter en stratgisk beslutning om at Bergens Tidende ikke lenger skulle være et multimediakonsern, men konsentrere alle ressurser om den trykte avisen. Dette prisippet er senere blitt forlatt, og bedriften satser igjen på et samspill mellom ulike medier.

Bergens Tidende ble 1991 morgenavis, og kom fra 1996 igjen med søndagsutgave slik den også gjorde i årene 1910 –19. Et eget lørdagsmagasin har fulgt med avisen fra 2004. Avisen la 2006 om fra fullformat til tabloid. Nytt trykkeri ble 1998 tatt i bruk i Drotningsvik. Trykkeriets to offsetpresser har en produksjonskapasitet på 35 000 eksemplarer pr. time (70 000 i dobbel produksjon), og kan maksimalt trykke 160 sider i tabloidformat. I BT-trykkeriet i Drotningsvik produseres også det vesentligste av Vestlands-opplaget til VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Vårt Land. Totalt årsforbruk av papir er ca. 20 000 tonn.

Inntil 1985 var Bergens Tidende en familieeid bedrift med samtlige aksjer på Eide-familiens hånd. Etter at familien løsnet på sitt faste grep om bedriften, har eierskapet gjennomgått store endringer. Selskapet var i 2007 eid av ca. 280 aksjonærer, hvorav Schibsted med en eierandel på 52 % var størst. Til de større eierne hørte også Nya Värmlandstidningen, Vital og Sparebanken Vest. En ekstraordinær generalforsamling i februar 2007 ga sitt samtykke til at Bergens Tidende kunne inngå i selskapet Media Norge sammen med Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, med hovedkontor i Bergen. Den uttalte hensikten var gjennom felles eierskap å stå bedre rustet i fremtidens mediekonkurranse. Etableringen av Media Norge ble i første omgang avslått av Medietilsynet, men etter 12 måneders saksbehandling ble avslaget i februar 2008 omgjort av Klagenemnda. Det betyr at Bergens Tidende, så snart fusjonen formelt er en realitet, eies 100 % av mediekonsernet Media Norge der Schibsted er hovedaksjonær med 50,1 %. De fire avisene hadde i 2007 ca. 919 000 i samlet opplag og en samlet omsetning på 5,3 milliarder kroner. Utenom hovedkontoret i Bergen, der BTs tidligere administrerende direktør Didrik Munch tiltrådte som første konsernsjef 6. mai 2008, har konsernet ressurssentre i de øvrige tre avisbyene. Et vilkår for godkjennelse av Media Norge var at Schibsted solgte sin eierpost i Adresseavisen på 34,3 % og 27 % av eierposten i Harstad Tidende.

BT-konsernet gikk 2008 inn i Media Norge med følgende portefølge: Bergens Tidende AS, lokal-TV-kanalen BTV AS (100 %), Bergensopplevelser AS (100 %), trykkeribedriften Mediatrykk AS på Kokstad (100 %), BT Respons AS, Avisprodukter AS (gratisavisen Bergensavisen) (45 %), de heleide lokalavisene Bygdanytt (opplag 4 587), Askøyværingen, utgis på Kleppestø, Askøy to ganger i uken (opplag 5 311) og Bygdanytt (opplag 4 587), Askøyværingen, utgis på Kleppestø, Askøy to ganger i uken (opplag 5 311) og Fanaposten .opplag 4 683) foruten Strilen og Vestnytt (begge 67 %). Strilen er lokalavis for Nordhordland, utgis tre ganger i uken i Knarvik, Lindås (opplag 5 357). Vestnytt (sammenslutning fra 1988 av Sotranytt og Vest-Gula) dekker kommunene Fjell, Sund og Øygarden, utgis tre ganger ukentlig på Straume, Sotra (opplag 6 176).

Bergens Tidende tilbyr dessuten internettjeneste (bt.no) og web-TV. BT-konsernet hadde totalt omkring 500 medarbeidere og en årsomsetning i 2006 på 947,3 mill. kr.

BTV het opprinnelig TV Hordaland AS der Bergens Tidende hadde en eierandel på 16 %. Selskapet ble tildelt konsesjon 1996 og startet sendinger 3. mai 1997. BT ble majoritetseier fra 2000 og eneeier 2004. Navnet ble da endret til BTV, som sendte lokalfjernsyn daglig på TV Norges frekvens. Etter innstilling fra redaksjonsledelsen vedtok styret 1. april 2009 å nedlegge BTV som følge av store underskudd og som et sparetiltak. Den ervervede kompetanse på fjernsyn skal ifølge sjefredaktøren, i stedet nyttes til ytterligere satsing på web-TV. I mars 2009 vedtok Bergens Tidende også å trekke seg ut av økonomi-nettstedet NA24.

Bergens Tidendes første redaktør, som for øvrig aldri fikk navnet sitt i avisen, het Johan Hekleberg og var politifullmektig i Bergen. Nåværende sjefredaktør, Trine Eilertsen, er den 16. i rekken og første kvinne i sjefstolen. Bergens Tidende utkom under hele siste verdenskrig, men da med den nazi-innsatte redaktøren Vidkun Nitter Schreiner 29.01.1942–8.5.1945. Han ble etter krigen dømt til 6 års fengsel.

Sjefredaktører

Bergens Tidende har hatt følgende sjefredaktører:

• 02.01.1868 – 23.10.1869: Johan Hekleberg
• 25.10.1869 – 13.11.1871: David Chrystie Habel
• 14.11.1871 – 30.12.1871: “Udgivet og trykt af J. W. Eide”
• 02.01.1872 – 09.08.1894: Olav Lofthus
• 10.08.1894 – 22.05.1902: Finn Bøgh Henriksen
• 23.05.1902 – 30.06.1902: “Udgivet og trykt af J. W. Eide”
• 01.07.1902 – 30.06.1903: K. F. Dahl
• 01.07.1903 – 28.01.1942: Finn Bøgh Henriksen
• 29.01.1942 – 08.05.1945: Vidkunn Nitter Schreiner (karantene 10.02.1943 – 03.03.1943 som straff for at avisen hadde brakt en melding om at 25 fiendtlige, dvs. tyske, fly var skutt ned over England)
• 10.02.1943 – 03.03.1943: Olav V. Feiring innsatt som midlertidig redaktør
• 09.05.1945 – 30.04.1956: Håkon Torsvik
• 02.05.1956 – 40.09.1977: Ingemund Fænn
• 01.10.1977 – 30.09.1986: Kjartan Rødland
• 01.10.1986 – 17.04.1991: Einar Eriksen
• 18.04.1991 – 09.07.1994: Magne Gaasemyr
• 11.07.1994 – 03.08.1997: Hans Erik Matre
• 04.08.1997 – 17.09.2008: Einar Hålien
• 18.09.2008 – Trine Eilertsen