Bergens tvangsarbeidsanstalt

Bergens tvangsarbeidsanstalt lå i det store mørke murbygget til venstre, tidligere Allehelgens gate 3. Fotografi fra omkring 1900. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Bergens tvangsarbeidsanstalt lå i det store mørke murbygget til venstre, tidligere Allehelgens gate 3. Fotografi fra omkring 1900. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Bergens tvangsarbeidsanstalt, ble fra 1845 drevet i henhold til den nye fattigloven som var vedtatt samme år, og som innebar at tiggere kunne dømmes til tvangsarbeid og at politiet endog uten dom kunne anbringe løsgjengere i slik forvaring. Bergen hadde allerede fra 1744 hatt en tvangsarbeidsanstalt for voksne (Manufakturhuset), og i 1814 gikk byens fattigvesen til innkjøp av en bygning i Allehelgens gate 3 for å bruke den til sysselsetting av arbeidsløse. Denne virksomheten fortsatte til 1835, da bygningen ble tatt i bruk som bolig for «almisselemmer»; senere ble den i et par år brukt som «bespisningsinnretning», og fra 1841 som tvangsarbeidsanstalt, altså flere år før den nye fattigloven ble vedtatt.

Den gamle bygningen ble revet 1850 og erstattet av en ny trebygning, som 1865 fikk et større murtilbygg i fronten (ark. Fredrik Hannibal Stockfleth). Anstalten var kombinert med sykehjem for kronisk syke og hjem for personer som var for svakelige til å forsørge seg selv, dessuten hospital for venerisk syke. Driften av tvangsarbeidsanstalter ble statens ansvar fra 1907, og institusjonen i Bergen ble nedlagt i 1912; pleiepasientene ble overført til Bergens kommunale alders- og pleiehjem, som fikk lokaler i det tidligere sykehuset på Engen (Det gamle sykehus). Bygningen i Allehelgens gate ble overtatt av Magistraten og ulike kommunale kontorer, og fungerte fra 1916 som politikammer til den ble revet 1965/66 for å gi plass til Sentrum Folkets Hus, som har adresse til Allehelgens gate 5.

Skriv ut artikkel