Strandgaten med næringsbrakker mellom ruiner og rester etter bygninger. Gammelt postkort fra rundt 1916. Arkivet etter Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Stadsingeniøren, Bergen Byarkiv., Bergen Byarkiv. Fotograf: G.A. Erichsen.

Brakkebyen, brakker reist for å gi midlertidig husrom etter bybrannen 15.–16. januar 1916. Næringslivet kom straks i gang med å oppføre handelsbrakker i sentrale deler av byen, ved Lille Lungegårdsvann og Byparken, i alt 53. Det kunne ta lang tid å få denne bebyggelsen fjernet, enkelte kjøpmenn gikk til rettssak for å beholde sine lokaler og ga seg først etter høyesterettsdom. Den såkalte Rådhusbarakken ble reist på hjørnet av Christies gate og Kaigaten 1921, og først revet 1932. Posthustomten, som tilhørte staten, fikk sitt nye hovedpostkontor først 1956. Byens politiske myndigheter hadde få måneder etter brannen planene klare for oppføring av brakker for personer som var blitt husville. I 1920 var det reist 115 brakker med til sammen 773 leiligheter:

Oppført 1916:
Årstadvollen, 17 brakker med 79 leiligheter.
Meyermarken, 8 brakker med 35 leiligheter.
Møllendal, 3 brakker med 12 leiligheter.
Nordnesdepot, 13 brakker med 63 leiligheter.
Grønneviksøren, 7 brakker med 56 leiligheter.

Oppført 1916–18:
Wilhelmineborg, 30 brakker med 229 leiligheter.
Solheim, 22 brakker med 206 leiligheter.

Oppført 1918:
Kroken og Sverresborg, 4 brakker med 18 leiligheter.

Oppført 1918–21:
Fredriksberg, 3 brakker med 33 leiligheter.

Oppført 1919:
Dokken, 1 brakke med 3 leiligheter.
Ved Årstad kirke, 1 brakke med 5 leiligheter.

Oppført 1920:
Bredalsmarken, 4 brakker med 12 leiligheter.
Brochsgaten, vestenden av Zetlitz’ gate, 1 brakke med 10 leiligheter.
Bergens Tidende, 1 brakke med 12 leiligheter.

Brakkeby på Gyldenpris, kalt «Blodbyen» grunnet den blodrøde fargen boligene ble malt med. De fleste husene ble senere revet i forbindelse med utbygninger i området. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Mange av brakkene ble først fjernet da byens utvikling krevde det, som ved anlegget av Puddefjordsbroen i 1950-årene og Løvstakktunnelen i 1960-årene, eller ved universitetsutbyggingen på Årstadvollen i 1960-årene.

Også etter den annen verdenskrig måtte brakker stilles til disposisjon for husville, til dels slike som de tyske okkupasjonsstyrker hadde oppført til eget bruk. De fleste av dem fantes på Slettebakken, Solheim, Stemmemyren og i Fridalen.