Bergen Byarkiv, Kalfarveien 82. Fotograf: Bjarne Medby, Bergen Byarkiv, 2010.

Byarkivet, Kalfarveien 82. Opprettet 1979 i midlertidige lokaler i Allehelgensgate 5. Først 25 år senere, 7. juni 2004, kunne Byarkivet starte innflyttingen i nye, permanente lokaler i fjellhallene på Kalfaret der Hansa Bryggeri AS tidligere brygget og lagret det bergenske øl. I mellomtiden hadde en del av arkivet i en periode også hatt tilhold i Håsteins gate 9, Laksevåg.

I de nye lokalene legger arkivmaterialet fra over 2000 separate arkiver, inkludert Lokalhistorisk Arkiv og Motstandsarkivet, beslag på til sammen ca. 14 000 hyllemeter, derav vel 4000 meter private arkiver. Bergen Byarkiv er byens største og viktigste dokumentasjonssenter for historisk informasjon om Bergen kommune og bysamfunnet generelt. Hovedtyngden av materialet skriver seg fra tiden etter bybrannen 1702, men det finnes dokumenter helt tilbake til 1550. En felles arkivtjeneste for samtlige byrådsavdelinger og etater, det såkalte Sentralarkivet, er opprettet i Rådhuset.

Det geografiske området som dekkes, er i hovedsak begrenset til nåværende Bergen kommune, dvs. tidligere Bergen by/fylke samt de tidligere omegnskommunene Arna (inkl. Haus), Fana, Laksevåg (med de eldste delene av Askøy), Årstad, Åsane, landssognenes formannskapsdistrikt. Enkelte privatarkiver inneholder informasjon om hele fylket og store deler av Vestlandet. En betydelig samling fotografier med fotoarkivene fra Bergens Arbeiderblad og Morgenavisen som de største, oppbevares i Byarkivet.

Bergen Byarkiv oppbevarer faner. Det er hovedsakelig fra fagorganisasjoner, men også fra buekorps og andre. Fanene ligger nedpakket i store trekasser. Fotograf: Bjarne Medby, Bergen Byarkiv, 2011.

Motstandsarkivet er opprettet i samarbeid med veteranorganisasjonene i regionen. Det rommer beretninger, minnestoff og arkivmateriale vedrørende motstand og dagligliv i Bergen under siste krig, vesentlig innsendt av enkeltpersoner.

Bergen Byarkiv er av bystyret i vedtak fra 1987 pålagt følgende fire hovedoppgaver:

— Utvikle og kontrollere kommunens arkivfunksjoner.

— Oppbevare, sikre og betjene de arkivsakene som ikke lenger trengs i den daglige forvaltningen.

— Fremme utnyttelsen av arkivsakene som kildemateriale for forvaltning og forskning.

— Motta og samle inn privatarkiver som er viktige for byen, og fremme kjennskapet til byens historie.

Forløperen for Byarkivet var Rådstuearkivet, som fra 1568 overtok arkivsakene som hadde vært oppbevart i fransiskanernes kloster. Med unntak av lovbok og borgerbok gikk alt tapt under brannen 1702. På 1700-tallet omfattet arkivet magistratens dokumenter, mens de eligerte menns arkiv ble oppbevart i stadshauptmann Lyder Schultz’ privathjem til hans død 1780. 1786 kom også borgermester Hildebrand Meyers etterlatte manuskripter til Rådstuearkivet. 1793 ble både byens og stiftets arkivtilfang flyttet til Stadsporten, og også byskriverens og rådstueskriverens arkiver ble plassert der.

Protokoller i arkivet. Fotograf: Bjarne Medby, Bergen Byarkiv, 2011.

Allerede 1824 ble det rapportert at Stadsportens arkivsamlinger var «kommet i uorden» og mange dokumenter påført fuktskader. Fra 1837 ble magistratens dokumenter oppbevart i Magistratbygningen (Allehelgens gate 3) og formannskapets dokumenter i et kjellerrom i rådhuset (1890 omdannet til ildfast magasin). 1885 ble Stiftsarkivet opprettet, og arkivmateriale som gjaldt statlige organer og forhold, herunder geistlige saker som kirkebøker, materiale tatt hånd om. Arkivet i Stadsporten, som omfattet det meste av byens arkivsaker 1702–1837, forfalt ytterligere til det 1908 ble engasjert en bibliotekar (Anton Wiesener) til å ordne og katalogisere, et arbeid som var fullført 1911. Statsarkivet overtok ansvaret og flyttet dokumentene 1972, og 1980–82 ble de overført til det nyopprettede Bergen byarkiv.

Byarkivet har utgitt en rekke kataloger og veiledninger i en egen skriftserie. Fra 1991 utgir arkivet kvartalsskriftet Byarken.