Byrådet, institusjon som etter tysk forbilde ble innført i nordiske byer omkring 1280, i Bergen fastsatt i Byloven av 1276. Bymøtet hadde tidligere oppnevnt bofaste menn til å delta i ting på Holmen, kjent fra 1174. Byrådet, som hadde rett til å dømme i straffesaker, besto av 12 medlemmer (rådmenn). Kongen påvirket utvalget, og rådet var hans styringsorgan gjennom gjaldkeren (senere kalt byfogd) og bylagmannen. Fordi kongen eide bygrunnen, fikk ikke rådet selvstyre som i de tyske hansestedene. Byens eneste inntekter var leidangskatten og en tredel av bøteinntektene. Rådmennene svarte for underskuddet, men hadde som privilegium å stå for utskjenkningen i byens vinkjeller. Vinkjelleren lå i tilknytning til byrådets stevnestue (fra 1447 kalt rådstue) på Nikolaikirkeallmenningen. Byrådet fikk økt innflytelse på 1400-tallet. Omkring 1450 ble tallet på rådmenn fordoblet, men kunne senere skifte. Borgermester fikk Bergen først i 1536. Han ble valgt av byrådet, og etter kort tid var det alltid to borgermestre. På 1600-tallet økte rådets arbeidsbyrde, fra 1607 skulle rådstueretten dømme i byens egne saker, men borgermesteren og rådmennene oppnådde skattefritak, tiendeinntekter og jordegods. Det forekom urettmessig utnyttelse av stillingene. Omkring år 1600 kom det til å utskille seg et byrådsborgerskap med stor innflytelse og stor velstand. I 1666 utnevnte kongen en magistrat til fortrengsel for det tidligere byrådet. Magistraten fikk én president, to borgermestre og seks rådmenn, alle embetsmenn. 1679 ble ordningen med eligerte menn innført, og 1685 ble tallet på rådmenn minsket til fire.
Et element i nyordningen var at borgerne mistet eneretten til ombudene, ettersom den eneveldige monarken kunne utpeke hvem han ville. Et tredje maktelement i byen ble embetet som stiftamtmann. Denne formen for styring stod ved lag til formannskapslovene trådte i kraft 1837.
Siden juni 2000 styres Bergen etter en parlamentarisk modell der et byråd opptrer som regjering med byrådslederen i rollen som “statsminister”, mens bystyret fungerer på samme måte som Stortinget og er kommunens øverste organ. Byrådet i Bergen hadde opprinnelig 7 medlemmer, fra 2002 redusert til 5, men ble etter kommunevalget 2007 igjen utvidet til 7, for så i april 2009 nok en gang midlertidig bli redusert til 5. Det skjedde da Fremskrittspartiets to byråder overraskende trakk seg fra samarbeidet. Begrunnelsen var at de, bundet av landsmøtevedtak og fare for eksklusjon, ikke kunne stemme for ytterligere bompengefinansiering av Bergensprogrammet. Funksjonene opprettholdes uforandret ved fordeling av ansvaret på de gjenværende fem byråder fra Høyre og Kr.F. Se bystyret.