Delmenhorstiske regiment, et regiment av leiesoldater fra i alt seks ulike europeiske land. Ble trolig opprettet mot slutten av Sjuårskrigen 1756–63, og fikk navn etter grevskapet Delmenhorst vest for Bremen, som stod under dansk overhøyhet. Etter Strilekrigen i Bergen 1765 ble deler av regimentet forlagt til byen som erstatning for lokalt utskrevne soldater som tidligere hadde vært benyttet, bl.a. for å unngå at de militære mannskaper skulle ta parti for allmuen ved eventuelle nye tumulter. Styrken bestod av 7 kompanier med i alt 400 mann, og ble innkvartert på Bergenhus i juli 1767. Sjef for styrken var oberst Johan Daniel Kreber (1719–90).

Det oppstod snart et spent forhold mellom den fremmede militærstyrken og byens borgere og myndigheter. En del av soldatene hadde med seg koner og barn, men 82 av de «uektefødte» barn som kom til verden i de følgende år, fikk oppgitt utenlandske soldater som fedre. Bataljonens opphold i byen medførte ekstra skattebyrder, og soldatenes sold var så utilstrekkelig at en del av dem tok seg lønnet arbeid i byen. Myndighetene nektet også å la bataljonssjefen sette opp en galge på offentlig sted, til skrekk og advarsel for mulige desertører; han måtte nøye seg med å sette opp en «knegalge» ved Fredriksberg, hvor navnene på desertørene kunne slås opp. 12 av soldatene endte for øvrig som slaver på festningen. Konflikten tilspisset seg til slutt slik at to av kompaniene i 1773 ble flyttet til Kristiansand, og resten av soldatene forlot byen året etter.