Det tidligere lyststedet Elsesro i Sandviken. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter, Kom.avd. fritid, kultur og kirke, Bergen Byarkiv.

Elsesro, tidligere lyststed i Sandviken, der man i dag finner Gamle Bergen Museum. Området tilhørte Store Sandviken gård, og ble 1784 solgt av Johan Garmann til skipsbygger Rasmus Rolfsen (1760–1808) for anlegg av et verft. Rolfsen var 1781 kalt til Bergen fra Kristiansand for å assistere ved skipsverftet i Bradbenken, men besluttet å begynne på egen hånd. Hans verft var ikke privilegert, og hadde derfor ikke rett til å kjølhale og reparere skip, bare bygge nye (se Nyhavn). Øst for verftet førte han opp som lyststed et hus han hadde flyttet fra Sogn eller Nordfjord, og gav det navn etter sin kone Elsebe. Det var på én etasje med loftsark, men ble videre utbygd av sønnen Tønnes Rolfsen i flere etapper etter 1808. Fløyene kom trolig til i 1823. Fasaden ble harmonisert ved en kunstig balustrade, og detaljene tyder på at Rolfsen har hentet inspirasjon på Damsgård. Vinduene er i empire, og huset er uten sidestykke i bergensk arkitektur. Salen har tre veggmalerier av J. G. Müller. Parken ble anlagt i engelsk stil med dammer, paviljong og lysthus.

Rasmus Rolfsen d.y. (tredje generasjon) nedla skipsverftet, og etablert i stedet i 1844 Vestlandets første malteri i Elsesro. Dette ble innledningen til den moderne bryggerivirksomheten i Bergen. Den svære toetasjes malteribygningen av gråstein er Elsesros største bygning – 50 m lang, 13 m bred – og trolig også Bergens eldste eksisterende industribygning. Den brukes i dag til ildfaste magasiner og verksted i likhet med masteboden ved siden av. Rolfsen bygde også vognhus, stall og andre uthus.

Elsesro, et tidligere lyststed i Sandviken. Her ligger nå Gamle Bergen Museum. I det åttekantede «kinesiske» lysthuset skrev Edvard Grieg musikken til Bjørnstjerne Bjørnsons påtenkte operalibretto «Olav Tryggvason» og deler av Ibsens «Peer Gynt.» Fotograf: Norvall Skreien.

Like ved inngangen til Gamle Bergen i sør leder en gangsti oppover mot Helleveien. Dette er en del av den gamle postveien fra slutten av 1700–tallet mellom Bergen og Trondheim. Langs stien renner en bekk som i middelalderen ble omtalt som Gunnildarå og ga vann til Storemøllen. Vannføringen var den gang kraftig nok til til å få hjulene til å svive på tre møller med til sammen ni vasshjul. Den midtre møllen er restaurert og inneholder møllehistoriske utstillinger.

Sporene etter Gunnildarå er et viktig historisk landemerke også fordi elven, ifølge Magnus Lagabøters bylov fra 1276, markerte Bergens grense mot nord.

Da den siste eier døde barnløs 1903, ble eiendommen avhendet til Bergen kommune, som 1906 opprettet hjem for tuberkuløse barn i hovedbygningen, 1919–40 Welanderhjemmet. Eiendommen ble 1941 overdratt Gamle Bergen Museum. Hovedbygningen rommer nå museets kontorer og restauranten Gamle Bergen Tracteursted. Sandvikens Motorbåtforening har båthavn på eiendommen.