Espeland fangeleir, Moldalia, Espeland, opprettet av de tyske okkupasjonsmyndighetene 1943. Het på tysk Espeland Polizeihäflingslager. Leirens kapasitet var ca. 250 fanger fordelt på åtte brakker. Et norsk firma stod for byggeprosjektet, 20 fanger fra Ulven fangeleir i Os var utkommandert som hjelpearbeidere. Leiren var til å begynne med en transittleir for fanger som skulle videresendes til Grini fangeleir ved Oslo. Sommeren 1943 ble Ulven tømt for fanger, og noen ble brakt til Espeland. Frem til høsten 1944 hadde leiren også fanger fra Østlandet. Moldalia der leiren ble plassert, er kjent som et ødslig og bitende kaldt sted om vinteren. Veien fra Espeland opp til leiren ble bygd av flere hundre serbiske fanger i juni–juli 1942. Serberne ble holdt innesperret i en av reperbanene i Fjøsangerveien og fraktet med tog mellom Bergen og Espeland.
Til sammen ca. 2000 fanger ble holdt innesperret for kortere og lengre tid på Espeland, og mange ble utsatt for tortur. Cellene var fire meter lange og 1,5 m brede.
Etter frigjøringen ble Espeland opprettholdt som fangeleir for landssvikere frem til 1948. Tyske krigsforbrytere, blant dem samtlige tyske offiserer med langtidsdom i Norge, var internert på Espeland 1948–52. Leiren ble avviklet 1952 da Hordaland Fjernhjelp (Sivilforsvaret), som sorterer under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), overtok stedet som øvingsområde. Stiftelsen Espeland Fangeleir ble opprettet i 2000 med formål å rekonstruere og bevare leiren som krigsmuseum til minne om nordmenn som ga sitt liv og sin helse i frihetskampen 1940–45. Det skremmende krigsminnet fremstår i dag nær uforandret fra slik leiren ble oppført 1942–44 og er den eneste av de til sammen ca. 600 tyske fangeleirene i Norge som fremdeles eksisterer i en så god forfatning. Modeller, fotografier og informasjonsplansjer gir et godt bilde av fangetilværelsen.
Tilbaketråkk: Bergenhus festningsmuseum | Bergen byleksikon