Hallvardskirken, kirke som antagelig har ligget i området mellom Nedre Hamburgersmug, Lille Øvregate og Kong Oscars gate (Sutarestretet); viet til Oslos skytshelgen Hallvard, Olav den helliges fetter. Man regner med at kirken er gjengitt på Scholeusstikket som en rektangulær langkirke med løkkuppel. Det var en steinkirke, første gang nevnt 1271, men kan ha vært en av de 11 kirkene som ble utsatt for brann 1248. Det ble 1321 truffet tiendeavtale med de tyske skomakerne øst for Sutarestretet, som skulle ha Hallvardskirken som sin sognekirke. St. Annas gilde, et brorskap for tyske håndverkere, var (etter en opplysning fra 1451) tilknyttet kirkens Anna-alter. Kirken ble trolig skadet eller ødelagt under brannen 1476, men var gjenreist før 1527, da pater Antonius ved Hallvardskirken var den første som forrettet etter Luthers lære i Bergen. Etter reformasjonen ble kirken sognekirke for alle de fem tyske amtene (håndverksfagene), men 1559 avgjorde lensherre Christoffer Valkendorf at den skulle være sognekirke også for ikke-tyskere i området. Kort tid etter begynte rivingen av kirken. Den lå som ruin på 1600-tallet, og stein herfra ble bl.a. brukt til en utvidelse av Korskirken.

Se også oversikt over Bergens middelalderkirker.