Hagekultur

Den eldste kjente prydhagen i byens historie lå i 1259 på Holmen, i det som nå er området mellom Sandbrogaten og Rosenkrantztårnet. Magnus Håkonsson (den senere Lagabøte) hadde stått for anlegget, som omfattet eplehage og grasgard, dvs. en hage for prydvekster og nyttevekster. Her ble hans kapell (Apostelkirken) reist 1275. I Byloven 1276 er hagevern nevnt spesielt.

Hagekultur har altså en lang tradisjon i Bergen. Det skyldtes både de klimatiske forholdene, impulser som skrev seg fra nær kontakt med utlandet, og at byen hadde fem klostre. Munkene var Norges hagepionerer, særlig benediktinerne, som fikk sitt kloster Munkeliv i Bergen omkring 1120. Aristokratiet må også ha hatt sans for hagebruk, for gjaldkeren omkring 1300 kaltes Arne i Grasgard, og fra 1307 kjennes baron Bjarne Erlingssons hage på Bryggesporen. Hanseatenes krav om grønnsaker i kostholdet gjorde også dem til hagedyrkere, med kålhager østenfor Bryggen og oppover mot Øvregaten. Dette ble tatt opp av byens borgere, som fikk hager bak husene sine og førte opp lysthus. Scholeusstikket fra 1580 viser forhager mellom husene og Vågen.

Biskop Gjeble Pederssøn stod for et nytt utviklingstrinn da han med sin flamske gartner Adrian anla en renessansehage ved Domkirken på midten av 1500-tallet. Dette anlegget kom til å danne mønster for bergensk hagekultur. Den tyskfødte legen Henrik Høyer, som hadde praksis i Bergen, var i Leyden for å ta doktorgraden og kom tilbake med løker og knoller 1597. Året etter kunne han fortelle at hyasinter, keiserkroner, narsisser, krokus og tulipaner var i blomst. Et anlegg som fikk hageskjønnere til å komme langveisfra på slutten av 1600-tallet, hadde generaltollforvalter Hans Christoffersen Hjort opparbeidet på et område der det siden ble reist tinghus og kretsfengsel. Apotekerne tok opp munkenes gamle tradisjon å dyrke medisinske urter. Cornelius Jansen de Lange (1613–56) hadde urtehage på skråningen fra Nordnes til Nøstet, og 1705–1874 drev Løveapotekets eiere, apotekerdynastiet Dÿnner, sin hage mellom Markeveien og Klostergaten ned til Puddefjorden. Men mest kjent er Svaneapotekets hageanlegg, som omfattet våre dagers Byparken og Ole Bulls plass, den såkalte Maartmannshaven.

På 1700- og 1800-tallet anla velstående kjøpmenn prydhager ved sine lyststeder omkring byen, og de plantet også alleer, som på Skansen og det som ble Nygårdsalleen, og Hans Tanks plantninger sør for Stadsporten. Alleer til lyststedene var også vanlig, mange av dem finnes ennå. Anlegg som Nygårdsparken og Nordnesparken er andre uttrykk for interessen for hagekultur på 1800-tallet. Bergens Skog- og Træplantningsselskap ble stiftet 1868 for å kle «de graaskaldede Berge».

Hvor levende interessen holder seg, viser opprettelsen av Det Norske Arboret på Milde 1971, og jubilerende selskaper og firmaers gaver av planter og prydbusker til byen. De første rhododendron kom til Bergen i 1880-årene, og for å markere at Bergen er «rhododendronenes by» ble det anlagt et rhododendrarium i sørøstre hjørne av Byparken 1988. Det er plantet ut 14 000 rhododendron langs ferdselsårene, 8000 langs søndre innfartsåre, 4000 langs Fjellveien, dessuten et stort antall langs gang- og sykkelstien ved Kristianborgvatnet og flere andre steder, det meste gave fra Rieber & Søn A/S. Retningslinjer for at hagekulturtradisjonen fra middelalderen skal kunne holdes i hevd for fremtiden, er fastlagt i politiske vedtak.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.