Kong Oscars gate omkring 1870. Domkirken i bakgrunnen. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Kong Oscars gate, fra Bryggesporen til Kalfarveien (Stadsporten); oppkalt 1857 etter den svensk-norske konge Oscar 1 (1799–1859, konge fra 1844). Den nordligste delen er et av Bergens eldste gateløp, kjent som Sutarestretet (Skomakerstredet) fordi dette var skomakerdistriktet i middelalderbyen. Da denne virksomheten flyttet på 1400-tallet, og gårdene ble overtatt av skreddere, skiftet gaten navn til Skredderstretet. En tid på 1700-tallet ble den kalt Adelgade, en forvanskning av Algade eller allgate, dvs. offentlig gate, hovedgate. Gateløpet sør for Heggebakken ble kalt «innad Marken», men før 1857 ble den også skiftevis kalt Hospitalsgaden (etter St. Jørgens hospital), St. Jacobs Gade (etter kirkegården), Christies Gade (fordi stortingspresident Christie bodde der), Portgaden (etter Stadsporten) og Domkirkegaden. Parsellen over Domkirkens og Bergen katedralskoles grunn ble 1911 utvidet til 12,5 m bredde, en profil som ble vedtatt for hele gateløpet 1914, men strekningen Nygaten/Danckert Krohns gate var 4,5 m bred helt til 1960-årene.

Da Vågen i tidligere tider strakte seg inn til Domkirken, var det broforbindelse til Stranden, før strekningen ble steinsatt 1558 (se Broen). Langs Vågens østbredd var det sjøgårder, og ved Domkirkegaten er det gjort funn av bolverk og fortøyningsrester. På østsiden av gaten gikk det i middelalderen et smau opp til Hallvardskirken ved Lille Øvregate.

Kong Oscars gate. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Bygninger m.m: – 1a. Potetkjelleren restaurant. Innredet i særpreget kjellerlokale med historie tilbake til middelalderen. – 3. Gavlhus med gammel, velmurt kjeller; skal være den eneste bygning i strøket som stod igjen etter bybrannen 1702. Danner sammen med 5 og 7 en symmetrisk gruppe. På østsiden av gaten ligger 5 toetasjes hus fra første halvdel av 1700-tallet, kjøpmannshus typiske for sin tid, som går dypt innover i kvartalet der uthusene ligger. Kirkens Bymisjon har lokaler i nr. 5. – 13. og 15. Fensal. – 18. Forsamlingshuset Gimle. – 21. Tanks videregående skole. – 22. Skandia Aldershjem. Bygning oppført 1914; tidligere stod det på tomten et hus som ble reist etter bybrannen 1702, og som på på midten av 1700-tallet var eid av kjøpmann Rudolph Grip, som drev produksjon av tobakk og brennevin. Denne bygningen var 1808–14 hospital for svenske krigsfanger, senere for norsk militærpersonell, fra 1850 innredet som underoffisersskole; skolen flyttet 1911 til den nybygde kasernen på Sverresborg. – 24. Toetasjes hus med en mindre loftsark, tilhørte på midten av 1700-tallet kjøpmann Ove Thuesen, som her drev pudder- og stivelsesfabrikk, senere kornmølle (hestemølle). På 1800-tallet bodde overlege Daniel Cornelius Danielssen (1815–94) i huset. Han var lepraforsker, rikspolitiker og medstifter bl.a. av Bergens Museum, Den Nationale Scene og Selskabet for de norske Fiskeriers fremme (portrettbyste Kalfarveien 31). – 25. Her lå 1571–1623 Det nye Sygehus (Sjøfarendes Aldershjem). – 26. Bygning fra 1700-tallet i tre etasjer og med full loftsark i gavlform og port på hver side. Den herskapelige bygningen ble i 1915 kjøpt av gullsmed Magnus Aase til bruk som kombinert privatbolig og verksted for Theodor Olsens Eftf., et firma Aase hadde overtatt i 1904. Da utsalget på Torgallmenningen brant ned under bybrannen 1916, ble det også innredet en meget elegant gullsmedbutikk som erstatning i 1. etasje. Med tiden ervervet Aase hele kvartalet ovenfor Jernbanestasjonen mellom Kong Oscars gate 79 og Stadsporten. Her lå Margrethe Fayes gutteskole, der flere kjente bergensere i sin tid var elever, blant andre senere teater- og festspillsjef Knut Thomassen og den katolske biskop John Willem Gran. Da skolen i 1936 ble nedlagt, flyttet Magnus Aase skolehuset, en stor og staselig trebygning, til Isdalstø og donerte den senere til sin barndoms hjemkommune Lindås, som ombygde huset til aldershjem. Aase var født i Alversund. I 1938 kunne gullsmedfirmaet flytte inn i sin nye fabrikkbygning, Aasegården, i Lars Hilles gate. Eiendommene i Kong Oscars gate ble overtatt av bilfirmaet Jæger, i dag Sykkelbutikken. En kombinert kontor- og utstillingsbygning som Aase reiste i 1923, ble på folkemunne kalt “Aases død”, da huset lenge stod tomt. Tidligere stod det også to lysthus på eiendommen, som først på 1800-tallet tilhørte Fredrik Bøschen, en av Bergens delegater til møtet for opprettelsen av Norske Rigsbank 1813. – 29. Hotel Victoria. – 31. Danielsen skoler. – 36. Bergen katedralskole. – Ved foten av Heggebakken lå Bispebrønnen. – 41/43. Fra 1896 lokaler for Jacob Knudsens pianofabrikk, produksjon til 1916 (flyttet til Daniel Hansens gate 9), utsalg til 1945. Firmaet opphørte 1974. – 42. Salmedikteren Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) oppførte sitt nye hus på tomten etter å ha mistet sitt gamle i 1702-brannen. Huset ble ombygd 1912, revet 1962 og gjenoppført i Gamle Bergen 1973–75 i sitt opprinnelige utseende, innredet 1984–85. – 44. Her lå St. Katharina Fattighus (se Katarinahospitalet) til begynnelsen av 1770-årene. Den almindelige Friskole overtok lokalene 1775, senere holdt også Gråskolen til her. Eiendommen ble 1873 kjøpt av Bergens Totalavholdsforening, som oppførte ny bygning, solgt 1912 til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 1915 overtatt av Domkirken som menighetshus, fra 1959 eid av kontormaskinfirmaet Jacob L. Berstad A/S. 1890–1932 hadde Gulatings lagmannsrett møtesal i bygningen. – 45a og 45b. Reist 1920 (ark. Egill Reimers) for bakerfirmaet Smith-Sivertsen A/S; bakeriet ble drevet til 1969. (Bergen Trygdekasse holdt til i en etasje til 1948.) I den tidligere bakergården ble det under utbedring av en bakerovn 1860 funnet rester av et naust, noe som tyder på at Vågen har gått så langt inn. – På nr. 48 og 52 lå tidligere Embetsmannshuset og Urmakerhuset; begge er gjenreist på Gamle Bergen Museum. – 54. Danckert Krohn Seniorsenter. – 55. Markens barnehage, med byste av Johan Sebastian Welhaven (Hospitalsgangen). – 59. St. Jørgens hospital, kirke (Hospitalskirken) og lepramuseum. – 62. Rederhuset, oppført 1913 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø). – 66/68. Oppført som leiegård 1898 (ark. Schak Bull). Utsalg for A/S Vinmonopolet 1949–85 («Vossapolet»). Sykehotell drevet av Bergen Sanitetsforening fra 1951, fra 1979 aldershjemmet Margit Tanners Minne. – 67. Zander Kaaes Stiftelse. – 71. På tomten lå tidligere et hus som tilhørte W. F. K. Christie fra 1811, 1829 solgt til biskop Jacob Neumann, tilhørte senere Anna Jebsens Minde, brant 1945. – 77. Oppført i begynnelsen av 1800-tallet med en symmetrisk fasade og midtark; arkitektonisk svarer 1. etasje til lyststedet Frydenlund. Huset er rehabilitert og bevaringsverdig. – 72–84. St. Jakobs kirkegård. Her lå 1654–1787 St. Jakob kirke. – 81. Her lå til 1920 det tidligere skjenkestedet Emmaus. – 86/88 . Domkirkehjemmet (nr. 86; sykehjem som administreres sammen med sykehjemmet i Kalfarveien 20) og Domkirkeboligene (nr. 88) hører begge under Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bergen. – 90. Enkers Aldershjem. – 90a. Lolly Magnus’ hjem og St. Jakobs hjem.