Persenbakken

Persenbakken, "typebyen" som var det første kooperative boligprosjektet i Bergen. Det ble bygd 1911-12 for Typografenes Byggeselskap a/s. Arkitekt Olaf Jahnsen. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

Persenbakken, «typebyen» som var det første kooperative boligprosjektet i Bergen. Det ble bygd 1911-12 for Typografenes Byggeselskap a/s. Arkitekt Olaf Jahnsen. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

Persenbakken, blindvei øst- og sørover fra Øvre Sandviksvei med fotgjengersamband til Fjellveien, i det området som til daglig kalles Hødden (Høyden). Navnet, som ble vedtatt 1938, var opprinnelig navn på en eiendom her, etter eieren, vognmann Hans Peersen Berge (1781–1843), som er omtalt i Elisabeth Welhavens fortelling «Madamen» (1869). I 1908 solgte Mons Petter Peersen eiendommen til Typografenes Byggeselskap, som – ved den første kommunale medvirkning av dette slaget – lot oppføre 44 tomannsboliger (ark. Olaf Jahnsen), i det som på folkemunne fikk navnet «Typebyen». I den øvre delen av gaten lot Renovasjonsarbeidernes Byggeselskap 1927–28 oppføre 26 leiligheter i bolighus (nr. 25–33 og 39–5, ark. Svein Ellingsen); dette området ble spøkefullt kalt «Bossbyen». På et område ovenfor Fjellveien, Persendalen, var det planlagt å anlegge en park, men dette ble aldri realisert.

I Persenbakken er det ennå noe igjen av den steingarden som markerte grenseskjell mellom Bergen og Sandviken. Dessuten er det to kampesteiner, Skomakersteinen og Skreddersteinen. Til den siste knyttet det seg en legende om at jomfru Maria hadde åpenbart seg, og steinen snudde seg hver dag klokken 12.

Skriv ut artikkel