Finnegården, gate fra Bryggen mot Rosenkrantzgaten; gatenavnet vedtatt 1857. Gårdsanlegget Finnegården er først omtalt 1403, men er trolig fra høymiddelalderen. Det norrøne navnet Finngarðr kan ha sammenheng med mannsnavnet Finn eller med Finne-ætten fra Voss. Finnegården var en enkeltgård og var fullt ut norskeid i 1403, men hadde tyske huseiere i 1414. Handelsstuen i Finnegården var Det tyske Kontors største, og mer staselig utstyrt enn de andre. Conrad Krøll, som hadde hamburgerstue i gården, fikk norsk borgerskap 1638. Før bybrannen 1702 gikk gårdens grense 26 m lenger sør enn i dag. Da Vetrlidsallmenningen skulle utvides nordover, fikk Finnegården til vederlag ødetuftene etter gårdene Skapten, Ridstaden og Bollegard, som hadde brent ned i 1476. Den siste tyske eier i Finnegården var Georg Hinrich Voss 1811–44. Johan Wilhelm Wiberg drev nordlandshandel i gården 1866–98. Han tok godt vare på Finnegårdens interiør og samlet gjenstander fra andre gårder for å bevare mest mulig av Bryggens gamle handelsmiljø. Det var begynnelsen til Det Hanseatiske Museum, som sønnen Johan Christian Koren Wiberg utviklet videre. Finnegården ble kjøpt av kommunen 1916 for å hindre riving. Finnegårdskilden var et oppkomme som ble brukt i drikkevannsforsyningen før byen fikk offentlig vannverk.