Fiskeridirektoratet

&nFiskeridirektoratet, Strandgaten 229, Fiskeri- og kystdepartementets rådgivende og utøvende organ i fiskeri-, havbruks- og havmiljøspørsmål, opprettet 1900 under navnet Norges Fiskeristyrelse, som ble direktorat fra 1906. Direktoratet har en rekke oppgaver knyttet til forvaltningen av fiskeressursene og er ansvarlig for den ytre etaten som består av Kontrollverket og Redningstjenesten i fiskerinæringen.

Fiskeridirektøren er den administrative leder av direktoratet, som består av en Ressursavdeling, Kyst- og havbruksavdeling, Statistikkavdeling, Administrasjonsavdeling og en IKT-avdeling (informasjons- og kommunikasjon). Direktoratets fremste oppgave er å legge til rette for at fiskeri- og havbruksnæringen får rammer som gir økt lønnsomhet, samtidig som miljøet og fiskebestandene sikres for fremtiden. Viktige saksområder er deltakelse i forhandlinger om fiskeriavtaler med andre land, frednings- og reguleringssaker, kvotefordeling, konsesjonsordninger innen fiske og oppdrettsvirksomhet, gjennomføring av ressurskontroll bl.a. i samarbeid med Kystvakten, utarbeiding av driftsøkonomiske undersøkelser i fiskeriene og havbruk, føring av fiskestatistikk, oppgaver i forbindelse med oljevirksomheten, utøvelse av kvalitetskontroll, informasjons- og rettledningstjeneste m.m.

Fiskeridirektoratet er en desentralisert etat og har regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund i tillegg til ca. 20 lokale fiskerikontorer. Liv Holmefjord (f. 1962) tiltrådte som fiskeridirektør 1. oktober 2008. Hun er den første kvinnen i stillingen. Direktoratet utgav 1914–2000 månedlig fagbladet Fiskets Gang, som fra 2001 utkommer som nettavis.

Siden slutten av 1980–tallet har Fiskeridirektoratet vært igjennom en rekke omstillingsprosesser. I 1989 ble Havforskningsinstituttet skilt ut som en egen selvstendig forskningsinstitusjon under Fiskeri- og kystdepartementet. I 1998 ble Fiskeridirektoratets to ytre etater, Rettledningstjenesten og Kontrollverket slått sammen til en enhet, og i 2003 skilte Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt lag med direktoratet og ble etablert som Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning. Siste større omstillingsprosess ble gjennomført i 2004 da Mattilsynet ble opprettet og ansvaret for sjømatforvaltningen ble lagt til det nye tilsynet.

Historikk.

Begynnelsen til en fiskeriadministrasjon, lagt under Indredepartementet, kan tidfestes til 1859 da det ble gitt mandat til å utføre praktisk-vitenskapelige fiskeriundersøkelser; i 1886 ble det utnevnt to fiskeriinspektører. Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme startet en forsøksstasjon 1891, og da Norges Fiskeristyrelse ble opprettet i Bergen 1900, ble selskapet lagt under styrelsen og ledet av tre personer: Johan Hjort, Gabriel Westergaard og Jens O. Dahl. Det første havforskningsfartøyet, “Michael Sars”, ble bygd 1900. Fiskeristyrelsen ble direktorat 1906 med Johan Hjort som den første fiskeridirektør. Omfanget av forskningsfeltet ble utvidet 1923, og årlige tokt til nordlige farvann ble satt i gang. Direktoratet sorterte under Handelsdepartementet til Fiskeridepartementet ble opprettet 1946.

Fra starten til 1956 holdt Fiskeridirektoratet til i Fosswinckels gate 6/8, 1956–74 i Rådstuplass 10 og 1974–89 i Møllendalsveien 2/4 (Jøligården). Direktoratets nåværende tilholdssted er et kompleks av bygninger som bl.a. omfatter den nye Allersgården (ark. Hans Jacob Hansteen og Arkitektgruppen Cubus v/Elin Strandenes); denne fikk 1990 Det nyttige Selskabs pris for god arkitektur. – Ved det gamle kontoret i Fosswinckels gate 8 ble det 1951 avduket en statue av tidligere fiskeridirektør Sigurd K. Asserson; den ble 1987 flyttet til et grøntanlegg på Bradbenken.

Fiskeridirektører

Johan Hjort 1906–18

Sigurd K. Asserson 1918–1937

H. J. Salvesen 1938–1945

Ola Brynjelsen 1945–1948

Klaus Sunnanå 1948–1973

Knut Vartdal 1973–1978

Hallstein Rasmussen 1978–1988

Viggo Jan Olsen 1988–1996

Peter Gullestad 1996–2008

Liv Holmefjord 2008–

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Strandgaten | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.