Fjordabåter, populært navn på fartøyene som opprettholdt lokaltrafikken mellom Bergen og nærområdene i Nord- og Midhordland med øyene vestenfor, fra midten av 1800-tallet til 1960-årene. Til fjordabåtene ble vanligvis også regnet Fylkesbåtane og Hardanger-Sunnhordlandske Dampskipsselskap.

Sambandet mellom byen og omlandet fikk en revolusjonerende ny karakter etter som bygdene startet sine rutelag og opprettet regelmessige forbindelser. Da «dampen» etter hvert kom praktisk talt hver kveld til de lokale bryggene, ble det utviklet en sosial kontakt som kan sammenlignes med kirkebakkens gamle funksjon.

Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane åpnet sin første rute Bergen–Lærdal 2. des. 1858; trafikken mellom Bergen og Hardanger kom i gang 1861, og på Sunnhordland 1871. Hardanger-Sunnhordlandske Dampskipsselskap ble stiftet 1880. Deler av distriktet, som strekningen Bergen–Askøy, ble 1879–83 trafikkert av Midhordlands Dampskibsselskab. Mange mindre selskaper var virksomme på kortere ruter mellom Bergen og nærmeste omland; et som var litt større, Askøens Dampskibsselskab, ble stiftet 1912. Særlig i Nordhordland var det harde konkurranseforhold som til dels ble dempet ved sammenslutninger, bl.a. Indre Nordhordland Dampskibsselskab 1891. Et typisk bygdetiltak var Lindaas Masfjorden Dampskibsselskab fra 1880. Opprettelsen av Seimsstranden Dampskibsselskab 1891 ble grunnlaget for stiftelsen av Alversund og Manger Dampskibsselskab 1895. Ruteforbindelse med Øygarden kom først 1912 med A/S Hjelme & Herlø Dampskibsselskab. Trafikken med de dampdrevne fartøyene kulminerte 1940, da 75 båter var i drift.

Etter krigen skjedde det en langsom endring av samferdselen. Landeveistrafikken overtok mer og mer, og det kom nye typer fartøyer som fjordbusser og hurtigbåter. Omkring 1950 var det 65 fjordabåter fordelt på 10 trafikklag. I 1963 gikk den siste «dampen», Indre Nordhordland Dampskibsselskabs D/S «Oster» (bygd 1908 ved Christiansands Mek. Værksted) æresrunder. Som heder til båten som da i 55 år hadde gått i rutefart med passasjerer og last mellom Bergen og fjordene rundt Osterøy, skrev døveprest Ragnvald Hammer i Bergen sangen “Dar kjem dampen”, en “hit” som supplert med Ivar Medaas’ fengende melodi stadig holder liv i minnet om fjordabåtene.

Historien om “Oster” er for øvrig ganske spesiell. Båten ble bygd som isbryter. Det trengtes nemlig en båt med kraftig motor og skrog som var robust nok til å bryte vinterisolasjonen for bygdene innerst i Osterfjorden, i Modalen og Eksingedalen. Modalen kommune kunne være isolert fra omverdenen i ukesvis. 1939 ble “Oster” rekvirert av Den norske marine for å gjøre tjeneste som vaktbåt, men endte 1940 som tysk krigsbytte. 1940–45 gikk den i tysk patruljetjeneste under navnet “Marder”. Etter krigen ble den pusset opp og igjen satt inn i passasjertrafikk. 1966 ble “Oster” utstyrt med dieselmotor, men samtidig ribbet for all fordums prakt for å brukes som frakteskute på Sør- og Vestlandet, nå med det nye navnet “Vaka”. Da “Vaka” i 1996 ble pensjonert, fikk Nordhordland Veteranbåtlag overta båten. Den ble da først omdøpt til “Gamle Oster”, men i 2000 igjen ombygd til dampbåt og samtidig gitt tilbake sitt opprinnelige navn, “Oster”.

I juni 2005 kunne D/S “Oster” innlede en ny tilværelse som populær turistbåt og maritim “frilanser” etter å ha gjennomgått en omfattende restaurering, utført av veteranbåtlaget. I 2007 debuterte D/S “Oster” i utenriksfart da den deltok i veteranbåtfestivalen “Nordsteam” i Göteborg. En annen form for kommunikasjon ble det for “gamle dampen” i 2008, nå som frimerkemotiv. På Torgdagen i Bergen 6. juni kunne en ombord på den hederskronte fjordabåten sikre seg både frimerke og førstedagsstempel prydet med henholdsvis foto og tegning av 100–åringen “Oster”. Ved samme anledningen hadde også de revitaliserte gamle fjordabåtene D/S “Stord 1”, D/S “Atløy”, D/S “Granvin”, D/S “Midthordland” og D/S “Vestgar” satt hverandre stevne i Bergen.

Den siste av de typiske lokalbåtene var fjordbussen “Bruvik”, som avsluttet ruten rundt Osterøy i juli 1979. M/S “Bruvik” ble bygd ved Glommens Mek. Verksted i Fredrikstad 1949 for Indre Nordhordland Dampbåtlag. Etter 30 år i fjordfart i Nordhordland ble båten solgt til Finland, der den gikk i turisttrafikk på innsjøene. Finnene bygde i 1989 båten om til restaurantskip og ominnredet lasterommet til sauna. Men 1994 ble den populære fjordbussen kjøpt tilbake og året etter satt inn i ny trafikk i gammelt farvann, nå med turister ombord og for utleie til spesielle turer.