Fjøsanger

 

 

Fjøsangerbukten med Gamlehaugen før utbyggingen av Fritz C. Riebers vei.

Fjøsangerbukten med Gamlehaugen før utbyggingen av Fritz C. Riebers vei.
Fotograf: Ukjent
Arkivet etter Fana Formannskap, Bergen Byarkiv.

Fjøsanger, (første ledd i navnet kan ha sammenheng med norrønt fausk, morkent, råttent treverk, annet ledd er angr, fjord, vik), gnr. 16, gårdsbruk i Fana, ved nordenden av Nordåsvatnet, trolig anlagt den gang vannet var innerste del av en fjordarm. I en bakke sør for gårdstunet er det funnet plante- og dyrerester fra mellom-istiden for 120 000 år siden. Funnet vakte stor oppsikt, og det ble foretatt utgravninger 1975–77. Funnstedet ligger lenger nordvest enn noen tilsvarende lokalitet i Europa. Området er nå fredet. Gården grenset i 1776 mot Bønes, Helgeplasset, Øvre Fyllingen, Solheim, Litle Solheim og Storetveit.

Fjøsanger tilhørte i middelalderen Apostelkirkens jordegods, og ble etter reformasjonen bygslet til rådmann og fogd Strange Jørgenssøn, som fikk den på livstid som futegård av kongen i 1606. Hans svigersønn, fogd Maurits Bosted, bodde der til sin død 1640 og enken til 1649. Generaltollforvalter Herman Garmann bygslet gården fra 1650, ble eier 1656, og slekten satt med gården til 1774. Fjøsanger Hovedgård, også kalt Store Fjøsanger, er i dag best kjent som Langegården, etter familien Lange som var gårdens eiere i 91 år, 1844–1935, til det året Johan Caspar Lange døde. Han var ungkar og barnløs og ble dermed det siste skudd på det tysk-norske slektstreet, som hadde sine røtter i Rostock. I tillegg til gårdsdriften var Lange seilskutereder, drev handelsstasjon på Island og engrosforretning i Bredsgården på Bryggen. Han var født 1845, året etter hans far skipsfører Johan Kristofer Lange ble gårdeier på Fjøsanger, og arvet gården 1874.

Fjøsanger landhandleri. Gammelt postkort. Fotograf: Ukjent. Fra arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Fjøsanger landhandleri. Gammelt postkort. Fotograf: Ukjent. Fra arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Alt i 1919 hadde Johan Caspar Lange utpekt sine arvinger. Når han selv var borte, skulle hele byen få slippe til på Fjøsanger. Formelt ble dette ordnet ved opprettelsen av et legat hvis formål skulle være å “skabe et vakkert tilflugtsted for det spaserende publikum” – som hadde vært lite velsett på Fjøsanger så lenge Lange bodde der. Senere testamenterte han hovedbygningen til stiftelsen Johan Langes Minde med oppgave å drive et hjem for eldre bergensere. Statuttene voldte imidlertid problemer, og måtte endres etter Langes død. Blant annet het det at “kommunister, socialister eller målfolk indtages ikke”. Det måtte heller ikke leses annet enn “frisinnede aviser”, og Lange ville sågar bestemme når pensjonærene skulle hvile middag, og når de kunne få ettermiddagskaffen sin. Eldreomsorgen er i dag ivaretatt i eget bygg, reist sør for hovedbygningen 1958 (ark. Per Grieg).

Før Nyhaugen, Nygård, Grønnestølen, Kråkenes og enkelte andre områder i 1809 ble utskilt som egne bruk eller husmannsplasser, dekket Fjøsanger mer enn 6000 mål og var den største gården ved Nordåsvannet. Eierne var bergenske forretningsfolk som ikke personlig stod for gårdsdriften. Et unntak var kjøpmann Jon Mariager, som ble eier 1762. På flere felter markerte han seg som en foregangsmann. Han gjorde både Fjøsanger til et mønsterbruk og gikk som den første i gang med drenering av myrområder. Han anla også den første kjørbare veien i Fana, mellom Fjøsanger og Solheimsviken, “til artig forlystelse”, og var en av initiativtakerne til Det Nyttige Selskab til “dueligheds Opmuntring udi Bergen Bye og Stift.”

I 1774 solgte Mariager eiendommen til sin svoger, Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han var forretningsmann, og eide store jordeiendommer rundt byen. Krohns plan var å gjøre Fjøsanger til en av de fornemste lystgårder i Bergens-området, en “fornøyelsespark” for de kondisjonerte. Med tysk gartnerhjelp fikk han opparbeidet et flott hageanlegg, bl.a. prydet med treskulpturer og lindeallé langs den gamle karjolveien.

Hovedbygningen, en stor og staselig lystgård i empire med rokokkofasade, ble oppført 1810 av den daværende eier, kjøpmann Paul Meyer Smit 1810. Årstallet er malt på portalen foran bygningen. Arkitekt var Valentin Vedel. Siden 1980 har huset gjennomgått en vellykket restaurering og fremstår i dag som en av de best bevarte bygninger fra denne tiden. Mange av de eldste detaljer er intakt, og det har lykkes å gjenskape den gamle plan og stemning i huset. Det opprinnelige mansardtaket ble skiftet ut med valm. Huset ble fredet 1924. Et minnerom er innredet med gjenstander og møbler fra Johan Caspar Lange.

Fjøsanger hovedgård fra 1810, som i dag fremstår som en av de best bevarte bygninger fra denne tiden. Første etasje brukes til utstillinger av samtidskunst – Galleri Langegaarden – mens toppetasjen leies ut som selskapslokaler. I bakgrunnen Gamlehaugen. Fotograf: Norvall Skreien.

Fjøsanger hovedgård fra 1810, som i dag fremstår som en av de best bevarte bygninger fra denne tiden. Første etasje brukes til utstillinger av samtidskunst – Galleri Langegaarden – mens toppetasjen leies ut som selskapslokaler. I bakgrunnen Gamlehaugen. Fotograf: Norvall Skreien.

Første etasje disponeres i dag av Galleri Langegaarden der det holdes skiftende utstillinger av samtidskunst. Toppetasjen leies ut som selskapslokaler. En forpakter ivaretar gårdsdriften som inngår i et undervisningsopplegg for skoler og barnehager. Gårdens ry som et mønsterbruk er det fortsatt legatstyrets ambisjon å opprettholde. I noen av gårdshusene er det innredet atelierer for kunstnere og kunsthåndverkere.

Gjentatte forsøk på utnyttelse av det attraktive tomtearealet til boligbygging er blitt avverget, bl.a. takket være kraftige protestaksjoner. Et areal på 113 dekar er i dag sikret som naturminne og landskapsvernområde. I Langeskogen er det opparbeidet natursti og turløyper opp mot Løvstakken. Langs stiene er det registrert over 60 ulike treslag, de fleste plantet i Johan Caspar Langes tid.

I forbindelse med Festspillene i Bergen 1985 avla Kong Olav og kronprinsparet et besøk hos sine naboer på Fjøsanger. Bruket Gamlehaugen er utskilt fra Fjøsanger, og det er således en naturlig forbindelse mellom Fjøsanger Hovedgård og den kongelige residens. Til minne om kongebesøket ble det foran hovedbygningen plantet et eiketre, som er markert med en bronseplakett. Et omfattende riksveikryss er anlagt der Danckert Krohns hageanlegg lå.

Fjøsanger er også navn på boligområdet mellom Kristianborg i nord og Paradis i sør, Gullsteinen i vest og Storetveit i øst.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.