
Vinter på Fløyfjellet.
Håndkolorert reklamedias fra 1920-tallet.
Fotograf: K. Knudsen & Co A/S, Bergen.
Arkivet etter Fløibanen AS, Bergen Byarkiv.
Fløyfjellet, eller Fløyen, platå på Blåmansmassivet, 399 m o.h., navnet skal skyldes vindpilen som ble montert på Fløystangen, første gang omtalt 1560. Christian 4 red til Fløyfjellet 1599, og Frederik 4 red over Kalfaret, Fløyfjellet og tilbake til byen gjennom Munkebotn 1704. Men folk flest drog ikke på turer dit opp før mot slutten av 1800-tallet, da det ble oppdaget at mosjon er helsefremmende. Det var blitt anlagt veier mellom Skansen og Bleken-brukene omkring 1770, men først med anlegg av Fjellveien fra 1879 og Fløysvingene 1891 ble det forholdsvis lett atkomst opp til høydedraget, og 1918 åpnet Fløibanen.
Fløyfjellet hadde vært et av Bergens «graaskaldede Bjerge» inntil treplantingen tok til 1878. Bergens Skog- og Træplantningsselskap stod også bak anlegget av Byfjellveiene. Serveringsstedet Fløistuen ble oppført 1891, Fløien Folkerestaurant 1925. En tyskerbrakke øst for Fløistuen ble fra 1947 drevet som ungdomsherberge med 85 plasser og gjennomsnittlig 10 000 overnattinger i året til det brant 1977. Flere barnehager har vært drevet på Fløyen, bl.a. Fløien barnehage, som 1961 overtok en brakke etter Forsvarets radaravdeling; overtatt av Bergen kommune 1981.