Gamle Bergen Museum, Nyhavnsveien 4, Sandviken, er en rekonstruert by med foreløpig ca.50 historisk interessante trehus fra 17-, 18,- og 1900-tallet, bygninger som det av ulike grunner ikke lenger var plass til i deres opprinnelige miljø og som stod overfor truselen av å bli revet. Institusjonen, som i dag er en del av Bymuseet i Bergen, er derfor med rette blitt kalt en nødhavn for hjemløse hus.
Bergen var på 1800-tallet Europas største treby, og hadde et særpreget bymiljø med tett trehusbebyggelse og travle gater, torg og smau. Denne delen av byhistorien blir levendegjort i Gamle Bergen. I museet finnes gjenreiste, bevaringsverdige private boliger fra ulike perioder og bydeler, hjem for både høy og lav, flere lyststeder, skole og forsamlingshus, samt en rekke butikker og verksteder. Gamle Bergen oppleves som en ekte og komplett by selv om den er liten. Besøkende får et levende bilde av tidligere tiders byggeskikk, innredning, gjenstandskultur, arbeidsliv og levevis mellom de syv fjell. Også i museumsbyen kan man møtes på Torget, sprade på allmenningen, ta snarveien gjennom et smau eller nyte utsikten fra den klonete utgaven av Fjellveien.
I flere år bodde skuespilleren Rolf Berntzen i Gamle Bergen og opptrådte som minibyens populære borgermester, et tillitsverv som den tidligere museumsdirektøren Trygve Fett i dag har overtatt. Det tidligere Solheimsviken bedehus, oppført av Bergens Indremisjon 1881, har gjenoppstått som forsamlingshuset Torvsalen. Fra denne scenen kan bergensk sang og musikk, drama og litteratur, lek og dans holdes i hevd. I sommersesongen er det ofte aktiviteter i de gamle husene, mens det på museets friluftsscene bys på underholdning og opptreden. Hovedbygningen, opprinnelig et presteenkesete fra Sogn eller Nordfjord, som med to påbygde fløyer har fått en mer elegant utforming, inneholder i dag museets kontorer og restauranten Gamle Bergen Tractøersted.
Gamle Bergen Museum ble åpnet for publikum i 1949. Opptakten ble gjort allerede 1934 da “Foreningen Gamle Bergen” ble stiftet av en gruppe visjonære kulturhistorikere med arkitekt Kristian Bjerknes i spissen. Han planla museet og ledet virksomheten til 1971. Museet ble bygd opp omkring Elsesro – et lyststed som ble oppført av skipsbyggeren Rasmus Rolfsen (1760–1808) fra Kristiansand til sin kone Elsebe. Rolfsen hadde kjøpt området i 1784, og det ble drevet skipsbyggeri der i flere generasjoner.
I museet inngår 10 bygninger som opprinnelig befant seg på eiendommen, deriblant dyrestaller, paviljonger og park med idyllisk andedam og små fossefall. Parken ble anlagt i engelsk stil av Rasmus Rolfsens sønn Tønnes Rolfsen. Utbyggingen har skjedd gradvis, i takt med saneringsiveren og den moderne byutviklingen. Flere verdifulle hus som en gang stod for fall, er demontert og lagret i påvente av penger til gjenreisning. Det gjelder bl.a. sjøboder som med tiden skal knytte båndene til stedets maritime fortid da det ble bygd skip i Elsesro.
En av attraksjonene i Gamle Bergen Museum er verftseier Rasmus Rolfsens åttekantede lysthus i kinesisk stil, der det er skrevet norsk musikkhistorie. Denne vesle paviljongen fikk Edvard Grieg to somrer på rad, 1873 og 1874, nytte som komponistverksted. Her skrev han musikken både til Bjørnstjerne Bjørnsons operafragment Olav Trygvason og deler av musikken til Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt.
Ved siden av Elsesro består samlingen av:
Lyststedet Frydenlund, gjenreist på museet 1951. Viser et lyststed 1800–20.
Urmakerhuset, gjenreist 1964. Butikk og verksted 1. etasje. Ellers privatbolig.
Skipperhuset, opprinnelig Nykirkeallmenning 8, fra før 1758, sterkt skadet under eksplosjonskatastrofen 1944. Parfymeri fra 1872. Gjenreist på museet til åpningen 1949.
Bakeriet, opprinnelig Kroken 1, fra 1728, et bolighus der Detleff Martens, som var fra Ditmarsken og løste borgerbrev 1723, åpnet bakeri og grunnla et bakerdynasti i byen; se Ditlef Martens A/S. Bakeriet består av to bygninger, Fremhuset med bolig, bakeri i bakgården. For besøkende blir det fortsatt fremstilt bakervarer i gården. Huset ble skadet under eksplosjonen 1944 og gjenreist på museet til åpningen 1949.
Kjøpmannshuset, opprinnelig Strandgaten 136, først omtalt 1760 da det ble drevet manufakturhandel i gården. Til interiøret hører bilder av Johan Georg Müller og Frants Bøe. Skadet under eksplosjonen 1944, gjenreist på museet 1952. Frantz Bøes maleri er returnert til Billedgalleriet.
Repslagerhuset, opprinnelig Sandviksveien 85, først omtalt 1747. På baksiden av huset var det en 175 m lang reperbane, Sandvikens lengste. Edvard Griegs foreldre bodde en tid i huset. Det ble flyttet til museet på grunn av. gateutvidelse 1952–53. Første etasje ble en tid brukt som konsertlokale.
Sypikehuset, heter nå Sjømannshuset, opprinnelig Nordnesgaten 27, først omtalt 1766; museets minste våningshus, omfatter stue og kjøkken og kunne 1950 flyttes til museet på lastebil i ett lass da Nordnesgaten skulle utvides. Huset måler 3×6 m og er innredet som bolig for en sjømann eller seilmaker med kone og fire barn, og med en losjerende sypike på loftet.
Dorothe Engelbretsdatters hus, oppført 1712, flyttet fra Kong Oscars gate 1963 pga. gateutvidelse, gjenreist på museet 1973–75, innredet 1984–85.
Barberens hus, opprinnelig Kroken 8, først omtalt 1766. Barbersalongen i første etasje er fra ca. 1900. Bare en del av huset ble revet 1944, gjenreist på museet 1971–74 og innredet 1975–76. Husets øvrige del står fortsatt i Kroken.
Strandgaten 138, nabogården til Kjøpmannshuset, ble oppført etter en brann 1759, modernisert delvis i sveitserstil på midten av 1800-tallet; skadet under eksplosjonen 1944, revet 1961, gjenreist på museet 1969–71 og innredet 1975–76.
Embetsmannshuset, opprinnelig Kong Oscars gate 48, gjenreist 1969.
Glassmesterhuset, opprinnelig Nordnesgaten 25, fra 1756, tilbygg fra 1780; revet 1961 og gjenreist på museet 1964. Glassmesterverksted er innredet i kjelleren. Huset hadde lenge et av byens første telefonapparater. Det ble inndratt av Televerket, som eide det.
Håndverkerhuset, opprinnelig Nordnesgaten 23, fra 1780, senere modernisert; revet 1963, gjenreist på museet 1965. I huset er montert fotoatelier, trykkeri og bokbinderverksted med utstyr fra ca. 1900. Blikkenslagerverksted i kjelleren.
Krohnstedet, opprinnelig lyststed i Sandviken, gjenreist 1956–59.
Skomakerverkstedet, opprinnelig Marken 10, revet 1959, gjenreist på museet 1960. Verkstedet ble innredet 1961–62 med utstyr fra skomaker Mons Andersens (1874–1961) verksted i Ekregaten 7.
Skolehuset, opprinnelig Sandviksveien 52, først omtalt 1761; det var en fløttmanns- og fiskerbolig, men er utstyrt med inventar fra omkring 1900, hentet fra forskjellige skoler i Bergen. En toroms skolebygning fantes til 1786 i Sandviksveien 30.
Dukkehuset, oppført for museet, inneholdt tidligere en samling av gamle dukker og annet eldre leketøy. Dukkene er flyttet til Repslagerhuset.
Bedehuset, oppført av Bergens Indremisjon som Solheimsvikens Bedehus 1881 (Bedehusgaten 7, fra 1916 Garvergaten). Revet under saneringen av strøket 1977, gjenreist på museet 1981; i bruk som museets forsamlingslokale.
Tilbaketråkk: Nordnesgaten | Bergen byleksikon
Tilbaketråkk: Kroken | Bergen byleksikon
Tilbaketråkk: Nykirkeallmenning | Bergen byleksikon