Gassverket

Bergen Gasværk i Jekteviken. Koks fraktes ut fra gassverket av Trygve Kjørsvik 28. juni 1956, på dagen 100 år etter at gasslyktene ble tent i Bergens gater for første gang. I 1985 hadde det hvite kull erstattet gassen som energikilde, og gassverket ble nedlagt. Fotograf: Norvall Skreien.

Bergen Gasværk i Jekteviken. Koks fraktes ut fra gassverket av Trygve Kjørsvik 28. juni 1956. I 1985 hadde elektrisitet i hovedsak erstattet gass som energikilde, og gassverket ble nedlagt. Fotograf: Norvall Skreien.

«Bergen Gasværk» i Jekteviken. Koks fraktes ut fra gassverket av Trygve Kjørsvik 28. juni 1956. I 1985 hadde elektrisitet i hovedsak erstattet gass som energikilde, og gassverket ble nedlagt. Fotograf: Norvall Skreien.

«Bergen Gasværk» i Jekteviken. Koks fraktes ut fra gassverket av Trygve Kjørsvik 28. juni 1956. I 1985 hadde elektrisitet i hovedsak erstattet gass som energikilde, og gassverket ble nedlagt. Fotograf: Norvall Skreien.

Bergens Gassverk kom i drift 1856 på Lungegårdsmarkene, sørøst for Lille Lungegårdsvann, på en tomt innkjøpt av kommunen 1850. Det private firmaet Bergens Gascompagnie stod for utbyggingen og driften, men kommunen påtok seg å legge ledningene, for øvrig i samme grøft der byens vannledninger ble lagt. Gassleveransene ble en lønnsom forretning. Gatebelysningen ble nå skiftet fra tranlamper til gass, og i løpet av 1860-årene gikk både næringslivet og private husstander i økende grad over til å bruke gass. Gassverket ble 1886 overtatt av kommunen.

På grunn av anlegget av Jernbanestasjonen måtte Gassverket 1907–08 flytte til Jekteviken. Til tross for konkurransen fra elektrisitetsforsyningen gikk Gassverket med overskudd; under den første verdenskrig ble overskuddet regnet som «betydelig», og verket måtte utvide 1913 og 1915. I årene 1938–39 var byens elektrisitetsforbruk på 160 mill. kWh, mens gassproduksjonen i samme tidsrom kunne omregnes til 43 mill. kWh; i tillegg representerte koksen (gassproduksjonens restprodukt) 98 mill. kWh. Under den annen verdenskrig sviktet råstoffleveransene, og koks ble mindre brukt til oppvarming.

I 1908 flyttet Bergen Gasværk, som det het dengang, virksomheten fra Lille Lungegårdsvann ned til Jekteviken. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergen Gassverk, Bergen Byarkiv.

I 1908 flyttet Bergen Gasværk, som det het dengang, virksomheten fra Lille Lungegårdsvann ned til Jekteviken. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergen Gassverk, Bergen Byarkiv.

1963 vedtok myndighetene å innstille gassfremstilling av kull og basere produksjonen på tungolje, senere lettbensin. Dette førte imidlertid til at råstoffprisen etter hvert ble urimelig høy, og 1980 ble det vedtatt å legge ned gassproduksjonen i løpet av en femårsperiode. Den siste gasslykten i Nygårdsparken ble slukket 1984, og all leveranse opphørte i april 1985.

Området i Jekteviken ble tatt i bruk til havneformål. Kunstneren Bård Breivik gjorde gasstanken om til skulpturen Transformasjon 1988. En gasstank som fra 1920 stod på Krohnsminde (sør for idrettsplassen), ble revet 1985.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Jekteviken | Bergen byleksikon

  2. Thomas Hilt

    Gassverket. Jeg leser «det finst fleire kartotek over tilsette på gassverket tilbake til 1910 og lønningsprotokollar som går tilbake til 1889 (Pb)» i https://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Tekniske-arkiv

    Min oldefar oppgav «Rørlegger Gassverket» i flere år. Dette en forfar vi vet absolutt ingenting om, og kildene før 1920 sier ingenting. Er det mulig å se på kartotek over ansatte og/eller lønningsprotooller for å finne mer informasjon om ham, når han startet og sluttet osv? Alt mottas med stor takk.

    Hans navn varierer jo litt som det gjorde før. Olav Vilhelm Andreasen f. 25/1-1895 Bergen. I 1920 bor han i Egedesgt. 8. Navnet hans skrives Oluf, Olav, Olaff, Wilhelm, Vilhelm, Andersen, Andresen, Andreasen, og Andreassen i kildene.

    Med vennlig hilsen
    Thomas Hilt

    Svar

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.