«Bergen Gasværk» i Jekteviken. Koks fraktes ut fra gassverket av Trygve Kjørsvik 28. juni 1956. I 1985 hadde elektrisitet i hovedsak erstattet gass som energikilde, og gassverket ble nedlagt. Fotograf: Norvall Skreien.
«Bergen Gasværk» i Jekteviken. Koks fraktes ut fra gassverket av Trygve Kjørsvik 28. juni 1956. I 1985 hadde elektrisitet i hovedsak erstattet gass som energikilde, og gassverket ble nedlagt. Fotograf: Norvall Skreien.
Bergens Gassverk kom i drift 1856 på Lungegårdsmarkene, sørøst for Lille Lungegårdsvann, på en tomt innkjøpt av kommunen 1850. Det private firmaet Bergens Gascompagnie stod for utbyggingen og driften, men kommunen påtok seg å legge ledningene, for øvrig i samme grøft der byens vannledninger ble lagt. Gassleveransene ble en lønnsom forretning. Gatebelysningen ble nå skiftet fra tranlamper til gass, og i løpet av 1860-årene gikk både næringslivet og private husstander i økende grad over til å bruke gass. Gassverket ble 1886 overtatt av kommunen.
På grunn av anlegget av Jernbanestasjonen måtte Gassverket 1907–08 flytte til Jekteviken. Til tross for konkurransen fra elektrisitetsforsyningen gikk Gassverket med overskudd; under den første verdenskrig ble overskuddet regnet som «betydelig», og verket måtte utvide 1913 og 1915. I årene 1938–39 var byens elektrisitetsforbruk på 160 mill. kWh, mens gassproduksjonen i samme tidsrom kunne omregnes til 43 mill. kWh; i tillegg representerte koksen (gassproduksjonens restprodukt) 98 mill. kWh. Under den annen verdenskrig sviktet råstoffleveransene, og koks ble mindre brukt til oppvarming.
1963 vedtok myndighetene å innstille gassfremstilling av kull og basere produksjonen på tungolje, senere lettbensin. Dette førte imidlertid til at råstoffprisen etter hvert ble urimelig høy, og 1980 ble det vedtatt å legge ned gassproduksjonen i løpet av en femårsperiode. Den siste gasslykten i Nygårdsparken ble slukket 1984, og all leveranse opphørte i april 1985.
Området i Jekteviken ble tatt i bruk til havneformål. Kunstneren Bård Breivik gjorde gasstanken om til skulpturen Transformasjon 1988. En gasstank som fra 1920 stod på Krohnsminde (sør for idrettsplassen), ble revet 1985.
Tilbaketråkk: Jekteviken | Bergen byleksikon
Gassverket. Jeg leser «det finst fleire kartotek over tilsette på gassverket tilbake til 1910 og lønningsprotokollar som går tilbake til 1889 (Pb)» i https://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Tekniske-arkiv
Min oldefar oppgav «Rørlegger Gassverket» i flere år. Dette en forfar vi vet absolutt ingenting om, og kildene før 1920 sier ingenting. Er det mulig å se på kartotek over ansatte og/eller lønningsprotooller for å finne mer informasjon om ham, når han startet og sluttet osv? Alt mottas med stor takk.
Hans navn varierer jo litt som det gjorde før. Olav Vilhelm Andreasen f. 25/1-1895 Bergen. I 1920 bor han i Egedesgt. 8. Navnet hans skrives Oluf, Olav, Olaff, Wilhelm, Vilhelm, Andersen, Andresen, Andreasen, og Andreassen i kildene.
Med vennlig hilsen
Thomas Hilt
Hei.
Du sender forespørselen din til: post.byarkivet@bergen.kommune.no
Vennlig hilsen
Knut Skeie Aksdal
Bergen Byarkiv