Gilder (norrønt gildi, av gjald, betaling), i middelalderen betegnelse for sammenslutninger av mennesker med felles interesser, bar preg av selskapelige samfunn stiftet til gjensidig beskyttelse og støtte. Statuttene som gjaldt innen et gilde kaltes skrå, forsamlingshuset en skåle. De største gildene hadde egne kirker eller altere; til dem hørte Jomfru Maria-gildet, St. Jatmundsgildet og St. Nikolasgildet. Særlig Maria-gildet hadde høy status, med egen kirke, og skålen var etter Byloven «rette tingsted for Bergens lagting». I Bergen dannet det seg på 1200-tallet særskilte håndverksgilder, men de var imot rikets interesser, og 1299 og 1320 utstedte kongen retterbøter mot slike gilder. Fagsammenslutningen var spiren til de senere laug.