Håkonshallen, steinbygning reist på Bergenhus av Håkon Håkonsson trolig mellom 1247 og 1261, i samtiden kalt Breidstova. Her ble Håkons sønn, Magnus Lagabøte, viet til den danske kongsdatteren Ingebjørg 1261. Hallen ble reist i tre høyder, oppført av gråstein i kistemur med hjørnekvadrer og detaljer av kleberstein. Gildehallen i øverste etasje hadde vinduer i spissbueform som antakelig vendte ut mot en borggård mellom Håkonshallen og en annen steinhall ved ringmuren mot Vågen. I mellometasjen var det beboelsesrom, i kjelleretasjen forrådsrom. Den opprinnelige inngangen var trolig i dør i sørveggen. På 1500-tallet ble det bygd en portal. En brann i 1266 førte til at tresvillene i det øverste stokkverket ble erstattet med steinhvelv. Ca. 1530 bygde lensherre Eske Bille et bolverk over hallen, armert med kanoner. En brønn i nordenden av hallen kunne gi krigsmannskapet vannforsyning under beleiring. Fra 1683 fungerte Håkonshallen som kornmagasin.

I begynnelsen av 1800-tallet var hallen også i bruk som kirke for «slavene» på festningen. Maleren J. C. Dahl tok i 1841 initiativet til å få bygningen restaurert, støttet av Lyder Sagen. Men først 1868 bevilget staten midler til nytt tak, og året etter ble kornmagasinet nedlagt. Vestmannalaget reiste penger til restaureringen gjennom en innsamling, og 1873 kom arbeidet i gang ved Fortidsminnesmerkeforeningen etter arkitekt Chr. Christies planer og under ledelse av arkitekt Peter Blix. Håkonshallen fikk nye gavler, murkroner, takstoler og et trappehus foran inngangen i sør. Arkitekt Adolph Fischer stod for fullføringen av restaureringsarbeidet 1895. Den innvendige utsmykningen med veggmalerier, møbler, tekstilarbeider m.m., ble utført av maleren Gerhard Munthe 1910–16. Eksplosjonskatastrofen på Vågen 1944 ødela hele restaureringsarbeidet, og bare de nakne steinveggene stod igjen. Arkitekt Gerhard Fischer foretok arkeologiske underøkelser 1945. Foreningen Håkonshallens Venner ble stiftet 1953 for å påse at en ny restaurering skulle gjøre bygningen til et representasjonslokale for byen. Mangelen på varme, garderobe og sanitærutstyr hadde før gjort den lite egnet. Etter en arkitektkonkurranse 1955 ble gjenreisingen overlatt til arkitekt Johan Lindstrøm, og etter hans død ledet av hans sønner arkitektene Claus og Jon Lindstrøm og arkitekt Peter Helland-Hansen. En konkurranse om innredning og utsmykning ble vunnet av Synnøve Anker Aurdal, Ludvig Eikaas og Sigrun Berg, og begge prosjekter ble økonomisk støttet av Det nyttige Selskab. Restaureringsarbeidene ble avsluttet og hallen gjenåpnet 1961.

En tidligere stallbygning ble ombygd til resepsjon og fører til hovedhallen, som har høysete med 7 stoler, langveggsbenker, lysekroner og kandelabre. Det er teppe over høysetepallen i nord, langbordsklede, langtjelder (veggtekstiler) på østveggen til hverdags- og festbruk og tekstiler fra gallerifronten i sør. 300 kan sitte til bords, og under konserter og lignende arrangementer er det sitteplasser for 500. Siden 2005 har Bymuseet i Bergen hatt formidlingsansvaret for Håkonshallen.