Isdalsgårdene

Isdalsgårdene, tidligere gårdsbruk nordøst for Isdalsvann, omfattet Garmannslund, Kobbeltveit, Hardbakke, Tarlebø, Tarlebøtræet og Skinntveit. Området tilhørte Alrekstads utmark, og i sin helhet later det til å ha vært kalt Våkendalen. I våre dager er Våkendalen brukt om området langs vassdraget fra Ulriken/Vidden-massivet mot Isdalsvann, mens Isdalen er fellesnavn for hele dalgryten mellom Ulriken i sør, Vidden i øst og Midtfjellet og Blåmanen i nord. Ferdselsveien østover gikk over disse brukene mot Borgeskaret. Til ruten ble lagt om 1783, var Hardbakke postgård.

De første sikre spor av at det ble drevet jordbruk i området, er fra 1200-tallet, men virksomheten kan være eldre i denne utmarken. Den ble 1528 innlemmet i Vincens Lunges gods som en del av Nonneseter klosters eiendommer. Kobbeltued, Tarildebo og Hardbacke er særskilt nevnt i jordbøkene 1625. Med husmannsplassene har det på det meste vært 12 bruk i dalen. De sognet til Birkeland kirke i Fana, og kirkeveien gikk gjennom Borgeskaret over søndre del av Vidden. Etter stevning 1665 ble gårdene lagt til Hospitalskirken 1667, men en protest mot å søke kirke sammen med spedalske førte til ny stevning og at de igjen ble tillagt Birkeland. Fra 1752 har de likevel hørt til Hospitalskirken, som de fleste i Årstad. I manntallet 1665 har presten omtalt gårdene som de fattigste i Årstadbygden, med 12 kyr på hvert bruk. Dette forholdet, sammen med at de lå avsides, førte til at oppsitterne var blant de første som ble selveiere i distriktet, aller først brukeren på Hardbakke. I 1782 hadde alle i Isdalen skjøte på brukene sine, og slik sett hører de med blant de få unntakene i folketellingen 1801. Skolekommisjonen i 1829 kommenterte forholdene i Isdalen, og mente at roden måtte fritas for å yte penger til skoledriften i Årstad. Alt etter føreforholdene måtte barna regne med to–tre timers skoletur hver dag til Haukeland.

De fire Kobbeltveitgårdene lå på vestsiden (Blåman-siden) av Våkendalen. Bare grunnmurene er igjen. Om vinteren hadde folkene der en kjærkommen inntekt ved å forsyne byen med is som de skar på Isdalsvann. Tarlebø- og Hardbakkegårdene lå på østsiden (Ulriken-siden) av dalen. Det er tatt best vare på tuftene etter Hardbakke. Gårdene ble ekspropriert av Bergen kommune 1900–03 for å sikre drikkevannet fra Isdalsvann og Svartediket. En familie som forpaktet et bruk på Tarlebø, drev til 1941.

Særlig i mellomkrigsårene ble det drevet skogplanting omkring de nedlagte brukene. Det gav området andre lysforhold, men lunet det nokså ødslige dalføret, som i eldre tid hadde hatt mye skog og rikelig med vilt.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Tarlebø | Bergen Byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.