Janusfabrikken

Janusfabrikken, Stephansens veg 35, Espeland, trikotasjefabrikk grunnlagt 1895 av Anton Stephan Stephansen (1845–1929) med navnet Espelandsfos Spinderi og Tricotagefabrik, i 1912 omdannet til familie-aksjeselskapet A.S. Stephansen A/S, siden 1997 kjent som Janusfabrikken AS. Vannkraft til å drive fabrikkanlegget hentet Stephansen fra Espelandsfossen, som han ervervet med rett till oppdemming av Bjørndalselva ved Osavann. Med sin gründerinnsats skapte han grunnlaget for bedriften som 1951 hadde vokst til å bli Norges største trikotasjefabrikk med et internasjonalt marked. Samtidig ble en avsides utmark omskapt til et blomstrende industrisamfunn. Fabrikken er i dag en av Europas ledende produsenter av undertøy til barn og voksne, og ble i 2007 kåret til “Årets tekstilbedrift”, det vil si den dyktigste til å fremme norsk design og norske tradisjoner på en tidsriktig måte. “Nyskapningsprisen” ble av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) tildelt Janusfabrikken i 2008.

Janus har vært registrert varemerke for fabrikkens produkter siden 1909. Navnet er hentet fra den romerske guden, som med sine to ansikter skuer i hver sin retning og er guden for all begynnelse. Større utvidelser med nybygg (ark. Egill Reimers) ble foretatt 1924–34, og videre utbygging etter den annen verdenskrig. Før tekstilkrisen i begynnelsen av 1960-årene var opptil 600 sysselsatte.

Haus kommunes fallrettigheter i vassdraget var blitt kjøpt opp 1934. I forbindelse med utbyggingen av vannverket på Gullfjellet ble det 1991 sluttet en avtale slik at Bergen kommune overtok rettighetene. 1919 overlot Stephansen ledelsen til sine to sønner, men var selv styreformann til 1927. Barn og barnebarn av grunnleggeren eide fabrikken til 1992. Da overtok to andre familier aksjebeholdningen på Janus. Fabrikksjef Harald Flatebø og markedssjef Vebjørn Vangen kjøpte sin egen arbeidsplass. Gjennom Janus Holding AS eies bedriften i dag i sin helhet av familiene Vangen og Flatebø, og ledes av Vebjørn Vangen (adm. direktør), hans datter, Janne Vangen Solheim, og Harald Flatebøs sønn, Rune Flatebø. Fargerimesteren Anton Stephan Stephansen er gründerens oldebarn. I 1999 overtok bedriften konkurrenten Irisfabrikken i Os.

Undertøy har i alle år vært fabrikkens hovedprodukt. 1903 startet produksjonen av raggsokker, som erobret et stort marked. Det samme gjorde islendere noe senere. Fabrikken var først i Norge med babytøy av myk, kløfri merinoull og mønsterstrikkede gensere. Varene er blitt eksportert til store deler av verden. Bedriften har i de senere år utviklet flere nye, vellykte ullkvaliteter, blant annet en ny type ullfrotté og såkalt “krinkelull”, som er et svært elastisk og “boblende” ullstoff. Janusfabrikken produserer også merkevarene Iris og Krone. Har i 2008 100 ansatte. På eksportmarkedet har bedriften hatt særlig stor suksess i Russland, og har opprettet eget kontor med tre ansatte i St. Petersburg. I Sverige leverer Janusfabrikken arbeidstøy til Volvo og Vattenfall og det svenske forsvaret. Med en omsetning på 164 millioner kroner, en fordobling fra foregående år, oppnådde bedriften i 2007 sitt til da beste resultat. En etasje i fabrikkbygningen er utleid til andre bedrifter i tekstilbransjen, blant dem Oleana AS.

Fabrikken har vært en aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet og støttet alt fra musikkorps og idrettslag til boligbygging. Vossebanen var til å begynne med bedriftens livsnerve. Grunnleggeren finansierte 1899 selv bygging av jernbanestasjon på Espeland og lønnet togekspeditør for å få toget til å stoppe så varer kunne bli brakt til og fra fabrikken. Den gamle jernbanestasjonen med tilhørende utedo og “kyssebenk” er blitt restaurert av Janusfabrikken. For egne midler omgjorde bedriften i 2008 den gamle fabrikkbygningen fra 1895 til industrimuseum og kultursenter der det tidligere blondeveveriet er blitt konsertsal med flygel fra 1915. Publikum sitter på kantinestolene fra 1950–årene.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Oleana AS | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.