Jekteviken, bukt og område på østsiden av Puddefjorden, med navn (offisielt stadfestet 1877) etter et tidligere lyststed her; omtalt første gang 1690. Eiendommen omfattet strandlinjen fra Sydnes til Dokken og strakte seg østover til den nåværende Dragefjellets skole; lyststedet ble oppført på slutten av 1700-tallet av kjøpmann Jacob «Hollenderen» Blaauw. Et prospekt av J. F. L. Dreier fra 1815 viser et hus med midtark og smårutete vinduer, portalen var rokokko-påvirket. Det ble flere ganger ombygd, også utstyrt med altan. I 1877 ble Jekteviken solgt ved auksjon til kjøpmann C. Sundt. Han solgte samme år til Bergen kommune. Året etter makeskiftet kommunen eiendommen med Caspar Trumpys verft på Bradbenken. 1899 kjøpte kommunen eiendommen tilbake fordi Bergens Gassverk måtte flytte fra Lungegårdsmarken. Gassverket etablerte seg i Jekteviken 1907–08, og den gamle verneverdige rikmannsboligen, Jekteviksbakken 27, reist i 1790, ble gassverkets administrasjonskontor; senere kontor og oppmøteplass for Bergen Lysverker og kontorer for etatens fagforeninger. Etter en omfattende ominnredning kunne den muslimske menigheten, Bergen Moské, høsten 2008 ta bygningen i bruk som sitt nye gudshus.
Gassverket ble nedlagt 1985; den tidligere gasstanken ved bygningen ble 1988 spaltet opp av billedhuggeren Bård Breivik, og symboliserer i sin nye form (kalt Transformasjon) overgangen fra gasskraft til elektrisk kraft. Kunstverket står i dag utenfor Arenum i Solheimsviken Næringspark.
Regnhattmaker Johannes Berg oppførte 1835 en sjøbod med brygge i Jekteviken, der han hadde en fiskekiste, byens første fiskebasar. I 1880-årene ble det gjort et kortvarig forsøk på fiskeomsetning fra kummer og brønner, drevet av brødrene Rasmus og Jørgen Lie. Sydnes sjøbad ble anlagt 1887. A/S H. Namtvedt, som bl.a. drev Norges største trelasthandel, etablerte 1926 en omfattende industrivirksomhet i Jekteviken.
Flere kontor- og næringsbygg har husnummer til Jekteviken.
Tilbaketråkk: Gassverket | Bergen byleksikon