Katarinahospitalet, opprinnelig en institusjon for pleie av syke, knyttet til det kongelige kapellet Katarinakirken og trolig opprettet av Håkon Håkonsson. Hospitalet holdt i den første tiden til ved Sandbru, i en steinbygning som ble ødelagt av brann sammen med den noe yngre kirken 1248. Utgravninger som ble fullført 1989 har vist at hospitalet og kirken lå på et område som tilsvarer Dreggsallmenning 14–16 og Øvre Dreggsallmenning 2–6. Hospitalet ble gjenreist 1266 i Vågsbunnen (på grunn som nå er Kong Oscars gate 42/44).

I Magnus Lagabøtes testamente blir det omtalt som hospital for spedalske, men 1276 utstedte han et fundasjonsbrev der hospitalet ble bestemt for 20 fattige kvinner. Etter hvert kom Katarinahospitalet særlig til å ta imot mange av byens fattige tyske innbyggere, med støtte fra Mariakirken og innsamlinger i Kontoret.

Etter brannen 1702 ble hospitalet gjenoppført på sin gamle grunnmur 1705, og det ble overtatt av staten 1759; da hospitalet ble nedlagt 1771, ble de siste 6 fattiglemmene overført til De sjøfarendes fattighus. Bygningen huset fra 1775 Den almindelige Friskole, en av byens 5 almueskoler (fattigskoler), til den ble revet 1884, etter at Bergens Totalavholdsforening hadde overtatt eiendommen 1873.