Kinoer og kinodrift

Konsertpaleet i Neumanns gate 3. ble oppført 1918 som konsertlokale. Grunnet dårlig økonomi måtte konsertvirksomheten kombineres med kinodrift.<br />Arkivet etter: Kom.avd. fritid, kultur og kirke, Bergen Byarkiv.

Konsertpaleet i Neumanns gate 3. ble oppført 1918 som konsertlokale. Grunnet dårlig økonomi måtte konsertvirksomheten kombineres med kinodrift.
Arkivet etter: Kom.avd. fritid, kultur og kirke, Bergen Byarkiv.

Kinoer og kinodrift. Fremvisning av levende bilder i Bergen startet som kuriøse innslag i ulike program og ulike lokaler, særlig Eldorado og Logens Festsal, ofte ved omreisende operatører. Både Eldorado og Logen, som var lokaler av «honnett karakter», var mye brukt som scener for tilfeldige oppsetninger, særlig operette- og vaudeville-forestillinger. 28. august 1904 hadde truppen Fernander & Hallseth et omfattende program i Logen, der oppslaget var reportasjen «Krig i Østasien», men det ble også vist «Tyrefektning i Barcelona», «Vildttyvene» og farsene «Naar Familjen skal paa Landet» og «Hovedrengjøring i Huset», begge av britisk opprinnelse. Utover i 1904 ble slike forestillinger hyppigere, og kom til å danne opptakten til noenlunde regulær kinematografdrift. I Biografen i Eldorado 2. juledag det året var programmet «En reise til New York», «Hvorledes en verdensavis laves» og «Falskspillerens endeligt».

Det eksisterte ingen offentlig regulering av filmfremvisning i de første årene. Kinodrift var tillatt for enhver som kunne disponere et lokale som politiet godtok. Forholdene var ikke luksuriøse. Lokalene var utstyrt med smale trebenker uten ryggstø, og var sitteplassene opptatt, ble man henvist til å stå bakerst i lokalet oppunder himlingen, hvor også maskinisten og hans fremviserapparat stod. Her ble det ofte trangt om plassen, og til tider måtte maskinisten ligge langflat for å få prosjektørkjeglen fra sin håndsveivede fremviser til å gå klar av de mer høyreiste tilskuernes hoder.

 Ole Bulls Kino startet opp i 1937, og ble drevet frem til nedleggingen i 1981. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Kom.avd. fritid, kultur og kirke, Bergen Byarkiv.

Ole Bulls Kino startet opp i 1937, og ble drevet frem til nedleggingen i 1981. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Kom.avd. fritid, kultur og kirke, Bergen Byarkiv.

Det kom fra 1905 av ikke til å skorte på tilskuere eller kinotilbud. De to første lokaler som ble spesielt tatt i bruk for dette formålet, åpnet i 1905 – «Olympia» i bryggegården Bratten og «Record» i Vetrlidsallmenning 4. I løpet av noen år kom det til å vrimle av nye kinoer, «verdensteatre» som mange kalte dem. – Olav Kyrres gate vest for Hotel Norge ble Bergens sentrale kinostrøk frem til brannen 1916. I 1908 fantes Bergens Kinematograf (senere Boulevard) i nr. 29, Biografen i nr. 8, Grand Kinematograf (senere Tivoli) i nr. 47 og Eldorado (senere Verdenstheatret) i nr. 28, foruten Central (Folkets Hus kinematograf) i Håkonsgaten 5 (senere i Strandgaten 48). Men det kom også kinoer i andre deler av sentrum: 1910 var Edison kinograf i gang i Strandgaten 108, Hansa på Brygggen, og Cosmorama (senere Holberg) i Vågsallmenning 6. Mange forsvant og andre kom til, blant dem Det gamle Teater, også et Verdenstheater, som ble ledig da Den Nationale Scene flyttet sin virksomhet til den nye bygningen på Engen i 1909. Under bybrannen 1916 strøk mange kinolokaler med. I 1918 fikk byen en ny og stor sal med 1200 sitteplasser, da Konsertpaleet ble tatt i bruk. Bygningen var egentlig oppført som konsertlokale, men kom snart i bruk som kinolokale for å hjelpe på økonomien. 1924 ble bygningen kjøpt av Bergen kommune for hovedsakelig å brukes til kinodrift.

Engen Kino sto ferdig i 1961. Arkitektene Erlend og Oddvar Trytis tegning av bygningens fasade mot Neumanns gate fra 1959. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Engen Kino sto ferdig i 1961. Arkitektene Erlend og Oddvar Trytis tegning av bygningens fasade mot Neumanns gate fra 1959. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Kinodrift ble et kommunalt monopol etter vedtak i bystyret 1919. Det var den nye kinoloven av 1913 som åpnet for en slik løsning. Meningene var delte – magistraten var imot ordningen, mest av økonomiske årsaker, men den kommunale ledelse var for, og begrunnet det bl.a. med kinodriftens oppgave som folkelig forlystelse «i en by som ellers ikke akkurat kan sies å være så svært ‘morsom’». 1. januar 1920 startet Bergen kommunale kinematografer virksomheten. Den første kinosjefen, Guttorm Jensen, hadde god bakgrunn for stillingen: Han hadde drevet sin egen kino – Boulevard Cinematograph, han hadde styrt Verdensteatret i Logen og ledet et filmbyrå, og han var en entusiastisk og fantasifull personlighet med sans for det som hadde publikumsappell. – Lokalene kommunen leide for filmfremvisning i disse første årene, var Konsertpaleet, Logen, Eldorado, Det gamle teater og Tivoli; sistnevnte lå på hjørnet Håkonsgaten/Olav Kyrres gate, og ble brukt som kino til 1929. To mindre lokaler, Boulevard på hjørnet Olav Kyrres gate/Nordahl Bruns gate og Verdensspeilet i Olav Kyrres gate 17, viste seg etter noen års forløp å være uhensiktsmessige. Fra 1937 tok man dessuten i bruk Ole Bulls plass 9/11 (i dag Øvre Ole Bulls plass 3), som var oppført 1934 som teater, men som viste seg å være overflødig til dette formålet. Ole Bull Kino var i drift til 1981. – I tillegg til de nevnte kinoene i selve byen fantes det to kinoer i omegnskommunene, begge drevet i privat regi. Fanahallen, som lå like sør for bygrensen på Minde (Storetveitvegen 5), åpnet 1935, mens Laksevåg kino i Kringsjåveien åpnet 1933.

Plassfordelings tegning for Forum Kino, med til sammen 1.152 plasser. Ole Landmarks tegning. Arkivet etter arkitekt Ole Landmark, Bergen Byarkiv.

Plassfordelings tegning for Forum Kino, med til sammen 1.152 plasser. Ole Landmarks tegning. Arkivet etter arkitekt Ole Landmark, Bergen Byarkiv.

I slutten av 1930-årene hadde Kinematografenes styre sikret seg en rommelig tomt på hjørnet Jonas Lies vei/Fjøsangerveien, og satte i gang med råbygget til Kronstad kino 1939 (ark. Ole Landmark). Under den annen verdenskrig ble den halvferdige bygningen tatt i bruk som høylager for den tyske okkupasjonsmaktens kavaleri. – Under bombeangrepet på Bergen 29. oktober 1944 ble Komediehuset på Engen – Det gamle Teater – utradert og Konsertpaleet sterkt skadet.

For å tilfredsstille hungeren etter filmopplevelser i frigjøringsåret ble festsalen i Handelens & Sjøfartens Hus tatt i bruk som Mercur kino; den var i drift august 1945–januar 1946. Kinostyret satte også alt inn på å fullføre kinoen på Kronstad så raskt som mulig. Den fikk 1140 sitteplasser og fikk navnet Forum da den ble tatt i bruk 4. oktober 1946.

1956 kjøpte kommunen Det gamle Teaters tomt på Engen 39, og et nietasjers kontorbygg for kommunale etater (ark. Erlend Tryti) ble reist her og tatt i bruk 1961. Huset hadde også plass til en ny kino, Engen, med 904 plasser, og dermed ble Logen med sine 520 plasser overflødig.

Bergen hadde nå 4620 sitteplasser i sine kinolokaler. Den store kommunesammenslåingen var i sikte, og Kinematografenes styre sikret seg sentrale tomter på Landås, i Fyllingsdalen og Åsane. Men utviklingen skulle vise at det ikke ble bruk for disse tomtene. Filmforestillinger i de ytre bydeler viste seg å ha liten tiltrekningskraft. Fanahallen, som var blitt kommunal 1946, fulgte med til Bergen ved sammenslåingen 1972, men ble nedlagt 1985. Kinoen på Laksevåg hadde opphørt allerede 1955.

Eldorado Kino, som var en av Bergens eldste, la ned i 1981. Foto fra januar 1982. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Eldorado Kino, som var en av Bergens eldste, la ned i 1981. Foto fra januar 1982. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Publikum foretrakk altså å søke kinoene i de sentrale bydeler, og ledelsen for Bergen Kino, som selskapet kom til å hete, tok konsekvensen av dette og bygde ut sitt store kinosenter ved Neumanns gate/Engen og i Magnus Barfots gate 12, der Bergen Kino i 2009 disponerer i alt 18 lokaler av ulik størrelse, med totalt 2527 sitteplasser. Konsertpaleet, som ble tatt i bruk igjen etter ombygning 1981, har 13 kinosaler med fra 48 til 493 seter; Engen stod ferdig 1989. Begge ombygningene er utført av arkitekt Erik Ødegård. Magnus Barfots Kinosenter åpnet 1. oktober 2004. Senteret har fem saler med størrelse fra 150 til 216 seter, totalt 1048 plasser.

Eldorado, som hadde vel 700 sitteplasser, ble nedlagt 1981. Forum ble ominnredet 1990, og setetallet gikk ned til 779, men etter påsken 2005 ble også denne kinoen nedlagt.

Et filmvisningstilbud for «smale» filmer er Cinemateket, opprettet 1992.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Forum | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.