Krøbbe

Krøbbe (krybbe), tung kjelke egentlig beregnet for transport av varer, men gutter fant at doningen egnet seg godt til aking. Sporten har eldgamle tradisjoner i bergensdistriktet. Det skal ha forekommet «familiekrøbber» med plass til 10–12 personer. I lange bakker med sterkt fall kunne de oppnå en stor fart, og i trange «smau» var de en fare også for annen ferdsel. På 1700-tallet søkte myndighetene uten hell å stanse denne akingen ved å sette opp plakater med forbud. Derfor ble det 29. des. 1774 utstedt et reskript, tilskyndet av politimesteren i Bergen, Ole Brose, hvor «Christian den Syvende, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge» nedla forbud mot den såkalte «Krybbe-Renden der i Byen», karakterisert som en like gammel som farlig uskikk. Reskriptet slo fast at videre bruk medførte at synderne «uden Skaansel af hvad Stand og Køn de ere» ville være hjemfalne til en måneds tukthus eller en pengebot som ble å fordele mellom angiveren, politikassen og de fattige, i tillegg til saksomkostningene. Konfiskerte krøbber ble innlåst på politikammeret. Men krøbbetilhengerne organiserte vakthold ved aktuelle hushjørner, slik at vekterne, senere konstablene, sjelden nådde å gripe inn. En av de mer kjente langturene var å renne i ett strekk fra Landås eller Nattland til Fløen, bare avbrutt av en liten flate på Årstadvollen. Først biltrafikken brakte denne vinteridretten til opphør, men krøbber var i bruk et par tiår etter den annen verdenskrig.

Av de 4 typene krøbber var tremærrene uten jern under meiene, og brukt av mindreårige. Flatjernene egnet seg for kram snø, men var ikke fartsvidundere som rundjerns- og spissjernskrøbbene, som hadde rundjern eller smidde jernegger under meiene. Til siste halvpart av 1800-tallet ble det styrt med føttene, etter frontmannens kommando, senere styrte han med en snabelskøyte på den ene foten, men styreren kunne også sitte på hekken med en lang «trove», ofte av bambus. Krøbbene hadde navn som «Døden» og «Likkisten», eller mer humoristiske som «Langebrødet». En pålitelig reportasje opplyser om en krøbbe som var 3,20 m lang, historier om firemetere er mer mytiske.

En registrering av krøbber som fremdeles eksisterte, ble foretatt av en avis i 1970. Av de 56 som ble innrapportert fantes de aller fleste i Bergen, noen i nærmeste omland, en fra Valen i Sunnhordland. Av 2 tometere kom den ene fra Gamlehaugen, den andre fra et klassisk krøbbestrøk som Steinkjellergaten.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.