Chr. Michelsens Institutt

Chr. Michelsens Institutt, Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet – CMI,
Fantoftvegen 38, en av Skandinavias ledende frittstående forskningsinstitusjoner, opprettet 1930 i henhold til skipsreder og tidligere statsminister Christian Michelsens testamente. CMIs kjerneaktivitet er samfunnsforskning. Virksomheten drives i Afrika, Sør- og Sørøst-Asia, Midtøsten og Sør-Amerika, og er konsentrert om fire hovedtemaer: “Rettigheter og utvikling”, “Vilkår for fattigdomsbekjempelse”, “Stater og samfunn under press” og “Reformering av offentlig sektor”. Utredning og informasjon om utvikling og menneskerettigheter er en del av arbeidet. Staben består av 40 fast ansatte forskere, hovedsakelig soaialantropologer, samfunnsøkonomer og statsvitere. Instituttet ledes av direktør Gunnar M. Sørbø.

Michelsens idé var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. Unge, dyktige forskere skulle tilbys dobbel så høy lønn som statslønnete professorer. Han testamenterte hoveddelen, 5,5 millioner kroner (120 millioner kroner i dagens pengeverdi) av sin store formue til Chr. Michelsens fond. Beløpet var den største enkeltdonasjon som til da var gitt i Norge.

Instituttet ble gitt følgende arbeidsoppgaver: 1) åndsvitenskap, særlig religionsfilosofi, psykologi og tilsvarende forskningsområder; 2) naturvitenskap og matematikk, også teknikk, med sikte på Vestlandets særlige næringsveier; 3) medisin; 4) å arbeide for fremme av toleranse mellom samfunnsklasser, nasjoner og raser – religiøst, sosialt, økonomisk og politisk.

Instituttet hadde lenge to avdelinger, en for naturvitenskap og teknologi og en for samfunnsvitenskap og utvikling, anført i 1950–årene av økonomen Just Faaland og statsviteren Stein Rokkan. I 1965 ble Development Action and Research Programme (DERAP) opprettet som et utviklingsøkonomisk prosjekt, og utviklingsspørsmål ble de neste tiårene et av kjerneområdene for CMI. På 1980–tallet opprettet instituttet et menneskerettighetsprogram som sammen med DERAP ble instituttets to viktigste områder innen samfunnsforskning. For å få en større enhet med bedre resursutnyttelse, ble instituttets avdeling for naturvitenskap og teknologi i 1992 skilt ut som en egen institusjon og slått sammen med tilsvarende virksomhet ved Universitetet i Bergen under navnetChr. Michelsen Research A/S. Her inngår også Prototech som ble skilt ut som eget aksjeselskap 1988, og tar på seg ulike oppdrag basert på datateknologi innen romforskningen. Offentlige myndigheter, næringslivet og vitenskapelige institusjoner finansierer virksomheten, ved siden av avkastninger av egne fonds.

Chr. Michelsens Institutt hadde 1930–54 lokaler i Geofysisk Institutt, 1954–78 egen bygning i Nygårdsgaten 114, fra 1978 nåværende adresse i et bygningskompleks tegnet av arkitekt Halfdan Wiberg. 1983 ble det reist en egen bygning for støvlaboratorier (ark. Tom Louis Pedersen), som med unntak av første etasje fungerte som Idrettens Hus 1988–98.

I løpet av 2009 kommer Instituttet til å flytte fra Fantoft til nybygg på Dragefjellet der samlokalisering med Universitetet i Bergen vil by på store fordeler. Styrene i CMI og Chr. Michelsen Research (CMR) aksepterte i 2006 et bud på 96 millioner kroner fra Bergen Energi for den 12 600 m2 store eiendomsmassen på Fantoft. På et tidspunkt ble det drøftet om CMI skulle flytte inn i BT-bygget i Nygårdsgaten. Bergen Energi ønsker å leie ut lokalene på Fantoft til bedrifter som kan skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser i Bergen.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Christian Michelsens gate | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.