Møhlenpris, oppkalt etter Jørgen Thor Møhlen som anla industri der på 1600-tallet. Foto fra 1920-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Stadsingeniøren, Bergen Byarkiv.

Møhlenpris, området på vestskråningen av Nygårdshøyden mot Puddefjorden, tidligere en del av Domkirkens landssogn og innlemmet i Bergen 1877. I middelalderen var dette beitemarker som tilhørte Munkeliv kloster. Det var senere en del av byens takmark og ble kalt Vestre Sydnes. Kongen overdro området til Jørgen Thormøhlen, som startet sitt trankokeri her 1671, en reperbane 1678, saltkokeri og såpekokeri 1682, dessuten oljemølle og tønnemakerbod. Virksomheten førte til at det vokste frem en forstad med 600–700 innbyggere. Etter Thormøhlens konkurs 1696 ble bedriftene etter hvert avviklet, unntatt saltkokeriet, som svigersønnen Claus (Lydersen) Fasting overtok 1719.

Møhlenpris fotografert på 1950-tallet.
Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fotosamlingen etter rektor Waldemar Jørgensen, Bergen Byarkiv.

Møhlenpris-området besto stort sett av åpne marker da det ble innlemmet i byen. Først da Olaf Ryes vei ble anlagt, begynte utbyggingen. Reguleringen var kvadratisk, med små kvartaler. Mot Nygårdsparken ble det større leiligheter med høyere standard. Mjellem & Karlsen mekaniske verksted, grunnlagt 1894 i Thormøhlens gate, bidro også til utbyggingen av leiegårder for å gi arbeidstakerne husrom i nabolaget. Møhlenpris idrettsbane (legepladsen) ble tatt i bruk 1899, Møhlenpris skole ble tatt i bruk 1912. Mer fortgang i utbyggingstakten ble det etter at sporveislinjen ble anlagt 1911 og Møhlenpris valgt som administrasjonssenter for Bergens elektriske Sporvei 1913, med anlegg av trikkehall og verksteder (ark. Schak Bull) i Thormøhlens gate. Husnøden etter bybrannen 1916 førte til at kommunen reiste boligblokker på nedre side av Professor Hansteens gate fra 1918. I årene etter den annen verdenskrig ble Møhlenpris berørt av byggeprosjekter som Puddefjordsbroen (1956), Universitetet i 1960-årene og Nygårdshøydetunnelen (1984).