Nordahl Bruns gate sett fra Vestre Torggaten omkring 1980. Baptistkirken Ebenezer og flere andre hus i Krinkelkroken, måtte senere vike for Bergen Tidenes nybygg. Fotograf: Kristian Dahl. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergens Byarkiv.

Nordahl Bruns gate, fra Torggaten til Christies gate, oppkalt 1881 etter dikteren, biskop Johan Nordahl Brun (1745–1816). Gaten ble regulert etter brannen 1855, men opparbeidet først 1870–75. – Brun, som var trønder av fødsel, kom til Bergen som sogneprest til Korskirken 1774, ble stiftsprost 1793 og biskop i Bergen 1804–16. Han var en betydelig dikter, som i sin ungdom spilte en fremtredende rolle i den norske litterære og patriotiske krets i København (Det Norske Selskab); hans tragedie Zarine (1771) kan ha vært med på å inspirere Johan Herman Wessel til året etter å utgi parodien Kierlighed uden Strømper. Flere av Bruns salmer brukes fremdeles, f.eks. påskesalmen Jesus lever, graven brast og pinsesalmen Ånd over ånder, men mest kjent av hans forfatterskap er nok den kraftpatriotiske selskapssangen For Norge, Kiempers Fødeland (1771/72) og hans hyllest til Bergen, Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde (1775; se artikkel i Om Bergen). Brun deltok aktivt i det bergenske selskapsliv, og skrev bl.a. flere skuespill for det nystartede Dramatiske Selskab. Som politisk forfatter kjempet han for nasjonal selvstendighet, og han var sterkt kritisk til unionen med Sverige i 1814. På hans grav på Domkirkens kirkegård står et marmormonument formet som en lyre, tegnet av Lyder Sagen; inne i kirken står et monument med Bruns portrett i medaljong flankert av to allegoriske kvinneskikkelser, trolig Styrke og Tro, utført i tre og gips etter modell av billedhugger Hans Michelsen.

Bygninger m.m.: – På nr. 2 lå Missionshuset fra 1875 til det ble revet 1961 for å gi plass for Hotel Norges nybygg. – 9. Vestlandske Kunstindustrimuseum (Permanenten).