Nygård, bydel som i nordvest avgrenses av Christies gate, i vest av høydedraget fra Bergens Museum i Nygårdsparken sørover til Nygårdsbroen over Strømmen, i sørøst av Store Lungegårdsvann, i øst av Vestre Strømkaien og i nordøst av Lille Lungegårdsvann. Området var tidligere kjent som Østre Sydnes, og var en del av det jordegods som i middelalderen tilhørte Nonneseter kloster, og som 1507 ble overdratt til Antoniusordenen (Lungegården). Etter sekulariseringen av klostrene ble Sydnes-området i lange perioder liggende upåaktet, og spørsmålet om eiendomsretten til området ble først aktualisert da Lungegårdens nye eier fra 1724, Abraham Wessel, begynte å dyrke det opp igjen. Magistraten anla sak mot ham, under henvisning til at området måtte falle inn under byens takmark, slik denne var definert i Magnus Lagabøtes bylov. Men en høyesterettsdom i 1731 gav Wessel medhold. Etter hans død 1732 fortsatte enken Margrethe nydyrkingsarbeidet. Det var hun som gav området navnet Ny-Lungegården, som på folkemunne raskt ble forenklet til Nygård. Hun reiste en pompøs hovedbygning med Lungegården som forelegg omtrent der Geofysisk institutt ble bygd (nå Allégaten 70). Nygård ble revet 1918. Rasmus Wallendahls arvinger, som overtok eiendommen 1896, solgte den til Benny Finne 1918, og hun solgte de 16 daa til Bergen kommune samme år.
Det var også Margrethe Wessel som 1733 anla den veien som hennes datterdatters mann og eier av Nygård fra 1750, Johan Fredrik Fosswinckel, 1753 lot brolegge og beplante med lindetrær; se Nygårdsalleen.
Nygård tilhørte Domkirkens landsogn til 1877, da området ble innlemmet i Bergen. Men det var allerede 1857 blitt underlagt byens bygningslovgivning, og i 1860-årene begynte utbyggingen av bydelen, med Nygårdsgaten (åpnet for trafikk 1862) som ny hovedforbindelse til byen fra Nygårdsbroen til den tidligere bygrensen ved Christies gate. Med denne som grunnlinje ble det vedtatt en rekke reguleringsplaner med gatenett bestående av rettvinklede sidegater til strøkets hovedgate. – Utbyggingen var i hovedsak avsluttet omkring 1890, men også på 1900-tallet skjedde betydelige forandringer, særlig i området langs Nygårdsparkens sørligste del, der Universitetet i Bergen reiste mange nybygg. Her ligger bl.a. Høyteknologisenteret. Langs Lille Lungegårdsvann ligger Stenersens Samling, Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers Samlinger og Bergen Lysverker med Grieghallen vestenfor, som sammen med Bystasjonen og ByGarasjen er blitt markante innslag i det sentrale bybildet. Det samme må en kunne si om utbyggingen som har funnet sted i Nygårdsalleen.
Nygård tilhørte Domkirkens landsogn til 1877, da området ble innlemmet i Bergen. Men det var allerede 1857 blitt underlagt byens bygningslovgivning, og i 1860-årene begynte utbyggingen av bydelen, med Nygårdsgaten (åpnet for trafikk 1862) som ny hovedforbindelse til byen fra Nygårdsbroen til den tidligere bygrensen ved Christies gate. Med denne som grunnlinje ble det vedtatt en rekke reguleringsplaner med gatenett bestående av rettvinklede sidegater til strøkets hovedgate. – Utbyggingen var i hovedsak avsluttet omkring 1890, men også på 1900-tallet skjedde betydelige forandringer, særlig i området langs Nygårdsparkens sørligste del, der Universitetet i Bergen reiste mange nybygg. Her ligger bl.a. Høyteknologisenteret. Langs Lille Lungegårdsvann ligger Stenersens Samling, Bergens Kunstforening, Rasmus Meyers Samlinger og Bergen Lysverker med Grieghallen vestenfor, som sammen med Bystasjonen og ByGarasjen er blitt markante innslag i det sentrale bybildet. Det samme må en kunne si om utbyggingen som har funnet sted i Nonneseterkvartalet med Statens Hus og skatteetatens ruvende nybygg. På Nygårdstangen har den nye hovedbrannstasjonen gitt strøket en betydelig ansiktsløftning. Her kommer det i 2011 også ny videregående skole og svømmeanlegg, som blir Bergens første nasjonale idrettsarena. Dessuten ble det langs hele den østlige siden av Lars Hilles gate fra Bjørns gate til Florida reist en rad forretningsgårder i 1960- og 1970-årene.
Tilbaketråkk: Lungegården | Bergen Byleksikon