Postveiene, landverts postruter fra Bergen til Stavanger, Christiania og Trondheim, opprettet etter innføringen av postvesenet i Norge 1647. Rutene til Stavanger og Trondheim ble først regelmessige fra 1786. Stykkevis er de gamle postveiene fremdeles synlige i terrenget.

Etter omleggingen av Christianiaveien 1783 var den felles for rutene til Stavanger og Christiania over Kalfaret og Kalvedalen til Haukeland, der steinkloppen over bekken i Christieparken i Fridalen er den eldste eksisterende bro i Bergen og en parsell av veien. Derfra gikk «Den stavangerske Postvej» gjennom Sanddalen til Midtun, over Ulsmåg til Birkeland, videre over Vallaheiene, Hatlestad, Sandven, Kalandseid og Søfteland sørover gjennom Os.

Christianiaveien gikk fra den nåværende Stemmeveien ved Haukeland skole opp til nordvestre side av Svartediket, over Hardbakke (postgård) og opp Borgeskaret, gjennom Langedalen til Borge (postgård) og til Tunes (postgård) ved Sørfjorden. Under dårlige føreforhold måtte «postdrengen» enten søke nordover til Vareggen eller Våkendalen, og så ta seg over Langlifjellet. Ruten over Borgeskaret ble senere lagt om for å følge Stavangerveien til Midttun, og derfra gjennom Helldalen til Lone i Arna. Omleggingen førte til protest fra bøndene på Borge, som ble bøtelagt for å sabotere vedlikeholdsarbeidet på den nye ruten og plikttjenesten på den gamle. På Midttun er noen av de opprinnelige brokarene ved elven ennå synlige.

Trondheimsveien gikk over Stølen, gjennom Sandviken, over Eidsvågsfjellet til Rolland, og fra Ytre Hordvik med båt til Isdalstø. Forholdsvis lange strekninger av veien er fremdeles synlige, og mange parseller intakte, f.eks. Gunnåbrekkå gjennom Munkebotn.