Prostitusjon var utbredt i en sjøfartsby som det gamle Bergen; behovet skyldtes ikke minst at tyskerne på Bryggen hadde forbud mot å stifte familie. En av de særlig kjente bordellene fra gammelt av var Steinkjelleren. Bygningen ligger fremdeles på toppen av bakken, og ble 1455 omtalt både som kro og bordell. I Øvregaten, bak Bryggegårdene, hadde tyskerne sine norske kvinner, noe som førte til sammenstøt med norske menn. Som lensherre grep Christoffer Valkendorf inn og lot «nedbryde mange af de Horehuus som stod paa Offuergaden» 1556. De som hadde tilhold der, ble fordrevet til Hekkelfjell ved Sverresborg. Men Øvregaten var helt til 1600-tallet kjent som gledeskvarter. Strøkets løse kvinner var ellers lett kjennelige i sin grå klesdrakt, ettersom det var forbudt for dem å ha plagg av finere stoff som silke, fløyel, atlask, damask eller smykker og fjonge hatter. Utnavn på de mer kjente skjøgene som hadde tilhold på Øvregaten, er ikke unevnte i byhistorien. Bordellene flyttet til Nøstet, der de mest kjente var Vestindien i Nøstegaten og De fire Løver ved Nøstekaien. 1875 ble de gjenværende bordeller stengt for godt, og de prostituerte henvist til gaten som «trekktøser».
Prostitusjon
Skriv ut artikkel